hits

Blogg

Besk hos SL Benfica - Test av 360 simulator

Over: SL Benfica logo

steppe inn porten til akademiet hos SL Benfica er som steppe inn i en fotballhimmel - meget stort (med utvidelsesarbeid), men ogs med en ydmyk atmosfre, ydmyke forhold og en naturlighet. Benfica innehar forskjellige "sentere" rundt om i Portugal for favne om majoriteten av spillerne, i konkurranse med Porto og Sporting Lisboa som de strste konkurrentene om spillere. Foruten disse sentrene har dem ogs "fotballskoler" i Lisboa sentrum hvor barn 6-12 r fr komme inn, og opplres i metodikken til Benfica svrt tidlig. De beste av de store puljene av spillere blir s selektert inn til akademilag.

Denne dagen fikk jeg oppleve fasilitetene til "Caixa Futebol Campus" (alts Benficas hovedanlegg for akademi (U13) og opp til reservelag), og dertil U15 samt U17 kt med tilhrende trenersamtaler. En dag hvor jeg ble utrolig godt tatt i mot, og dertil en dag fylt med mye god fotball!

Over: Vi ble godt tatt i mot av U15 analytiker Ruben og U17 analytiker Nuno!

Dette innlegget skal dog omfavne 360 simulatoren til Benfica, som jeg fikk teste ut fr lunsj!

Hva er s en 360 simulator? Det finnes versjoner av dette, hvor du ogs har Dortmunds Footbonaut, og Hoffenheim. Simulatoren hos Benfica er p ca 20 meter i diameter mellom veggene. I midten er det inntegnet en sirkel p en kunstgressflate, som dog ogs er "spillomrdet" til spilleren. Ballene kan spilles ut fra 4 forskjellige hjrner, og treneren kan forhndsinnstille kraft, vinkel, skru, treffpunkt og hyde p ball. 

Over: Utfrelse av en situasjon i simulatoren - mottak av ball, vende opp og avslutte i ml mot bakre hyre eller bakre venstre. Teknikken har dog sett lysere dager! Jeg slet noe for jvlig med de knallharde "skuddpasningene" jeg fikk "servert" som innlegg fra "kantene". Sjukt moro lell!

S kommer vi til veggene. De kan tilpasses enhver spesifikk situasjon man mtte nske trene opp spilleren i, bde for keepere og utespillere. Jeg fikk jobbe med alt fra oppspillsituasjoner, til langpasninger i lengderetning, scoringssituasjoner, pasninger i medlp etc... Alt bestemmes ut fra hva treneren forhndsinnstiller via Ipaden, som kontrollerer absolutt alt! En keeper kan plasseres i midtsirkelen og bearbeide forskjellige skudd p seg, som kommer mot et opptegnet ml i bakgrunnen. Veggen i bakgrunnen lyses opp via LED lamper (som tler en styt), og p bunn av veggen er det installert en sensor som registrerer og forteller treffpunkt til ballen. 

Over: Variasjon p objektiv ved veggene, situasjon jeg befinner meg i, og ikke minst mten ballen skal hndteres p. Igjen er jo touchen bare himmelsk! Fr holde meg til trenerrollen...

Men nr bruker de dette egentlig? For det meste i perioden etter skader, for trinnvis bygge spilleren inn mot treningsform igjen. Her kan man justere kompleksitet, tempo og intensitet til hvilket som helst niv, som utfordrer perseptuelt/taktisk, motorisk og til visse grader strategisk i henhold til spillprinsipper. Utover det er det et fantastisk morsomt konsept for egentrening. 

video:2017-10-04 15.31.02Over: Video av 360 simulatoren hos Benfica!
Dersom du er nysgjerrig rundt dette konseptet for fotballtrening, kan du alltids sjekke ut denne utdypende Youtube videoen hvor Benfica forklarer bruken av simulatoren: https://www.youtube.com/watch?v=QEyLKLmiorQ
 

Hvordan kan vi skape variasjon i ktene som stimulerer til kt teknisk utfrelse?

Merk: Dette er ingen konkluderende artikkel ihht kunstgressdebatten som har pgtt, ei heller noen konklusjon eller kritikk i forhold til treningsmetodikk, foreldretreneres kompetanse eller annet mediaslikk som stadig dras opp i det uendelige - men et kort innlegg under flyturen min nedover til Lisboa rundt hvordan vi kan supplere flere elementer med hverandre for forsterke den teknisk/taktiske utviklingen til unge spillere.

Over: Smtrtt, men energisk, fotballtrener p vei mot Lisboa kl 07:00 - selvsagt med Norwegian og god service!

Jeg vil dog starte med en brannfakkel; Majoriteten av kter - organisert og uorganisert - har fortsatt et stort potensial i forst mulighetene for variasjonsbruk i velser for utvikling av teknisk/taktiske ferdigheter og dertil utfordring av spillere nr de nr komfortsonen, bde i barne- og ungdomsfotballen.

Hva fr meg til st igjen med en slik flelse? Jeg ser en god del fotballkter, p bde grasrot og elite niv, lytter til erfaringer hos en god trenere, utdanner en god del C-lisens trenere og reiser rundt til forskjellig praksiser i verden ila ret. Det samme slr meg hver gang; Den spesifikke variasjonen i alle ktene, alt med en sammenhengende baktanke hos seg som gjerne er satt i samarbeid med klubb, har vi fortsatt et potensial jobbe videre med. Vi vet via Norsk Toppfotballsenter allerede at for langtidslring er randomisering og variasjon viktige elementer, samtidig som at vi trenger fokusert trening mot et x antall repetisjoner innenfor den gitte oppgaven. Hva kan vi dog variere p, og har det noe si? 

Underlag

Jeg vil begynne med et lenger sitat fra Hugo Tocalli, tidligere hovedtrener for Argentina U20 : "Det meste av talentet som de beste argentinske spillerne har hatt har vrt utviklet ved spille p drlige baneforhold med delagte fotballsko - eventuelt ingen fotballsko i det hele tatt. De har alle lrt spille p fotballbaner fulle av humper og med tinnbokser som stakk opp av jorda. Om du kan kontrollere ballen p en overflate som det, vil det kjennes som det er hendene dine som kontrollerer ballen i det du kommer p en bra fotballbane"

Dersom vi relaterer dette inn til hverdagen; hvor ofte tar vi med barna p en humpete gressbane/slette for jobbe med spesifikke tekniske utfrelser? Vi kjenner fort overgangen fra kunstgress til gress som negativt, men jeg antar de fleste kjenner det gr ganske fint i overgangen fra gress til kunstgress - muligens langt over forventning flere ganger? Kan vi da tenke oss hvilket potensial vi muligens mister i utviklingen nr 360 (Jeg la inn 5 ufrivillige fridager her) kter organisert og uorganisert foregr p perfekte kunstgressflater uten den minste hump? Skal dog sies jeg ikke tar i betraktning hovedbanen til Snarya SK p Hundsund! Vi vet ogs at variasjoner p underflate skaper en annen atferd p ballen, som igjen gjr det vanskelig kontrollere - ergo m vi jobbe mer finmotorisk for tilpasse oss ballen p de ujevne underflatene. Det samme inngr ogs for sandfotball/sandfootvolley, grusbaner, asfaltbaner mm. med ogs naturlig endring av velsesmetode i henhold til underlaget. Spill GJERNE p asfaltbane med barna i blant, det er mange fordeler starte der. 

Men hva med tempo i spillet, hva med spillflyten, hva med klagingen til ungene fordi de ikke liker gress, grus, asfalt, sand spr du sikkert? Kom dere ut av komfortsonen. Er det vanskelig for spillerne, vil de ogs ha noe strekke seg etter, komfort er din verste fiende - pedagogikken deretter str du som trener ansvarlig for beherske. Alt kan varieres fra dag til dag, og det anbefales ikke gjenta samme kt for hver dag.

Baller

Hva ville skjedd med spillerne, og hvilken reaksjon ville vi blitt mottatt med om vi dukket opp p trening med et nett fylt med skumballer en dag? Eller tennisballer? Kanskje volleyballer, eller muligens 3'er fotballer fremfor de samme 4'er eller 5'er ballene vi alltid kaster etter spillerne? Dersom spillerne dine ikke klager, tar utfordringen p strak arm og dere fr til en utfordrende og god kt - gratulerer - du har isfall sannsynligvis en motivert og nysgjerrig gjeng, og jeg spanderer gjerne en pils/brus p sportsbaren for lre mer om hva slags typer dette er! Som regel antar jeg at spillerne bruker enhver anledning p teste tlmodigheten din. I Benfica jobber de med forskjellige typer baller til spillerne, i eksempelvis, oppvarmingsvelsen med variasjoner p touch hos 6-12 ringene. Med baller som inneholder forskjellig trykk, har forskjellig type overflater og av forskjellig strrelsesart sies det ogs at vi arbeider og utfordrer touchen vr i strre grad, og m ty til en finere motorikk enn vi vanligvis bruker. 

Merk dog at jeg nevner dette som supplement og ikke hovedregel. En fin timing er ta dette til bruk med en gang vi ser en bestemt (sterk/medioker) mestringsgrad av de spesifikke tekniske utfrelsene vi nsker fremme. Om du lurer litt p en kt hva neste steg eventuelt kan vre for spillerne, s ta gjerne en titt p fotballene dere bruker. 

Tenk ogs litt over hvor du begynner med ballene! Kommer de fra en trener p sidelinjen, midten av banen, bak ml fra en trener, igangsetting fra keeper, innkast, senter, ddball etc...

Mengde og ktprioritering

Jeg stiller meg stadig sprsmlet: Hvorfor ke mengde i takt med alder, og ikke snu litt om p det? Kan vi, dersom det er interesse for det hos x antall spillere, trene mer enn 2x1 time lagskt, 2x1 time akademikt med x antall timer uorganisert i uken etter en systematisert plan av hva vi nsker oppn? Er det mulig legge til rette for bde det uorganiserte og det organiserte i en og samme kt for ke mengde repetisjoner i en periode hvor fysisk utfoldelse er kanskje viktigst (5/6-11/12 r)? 

Tenke seg; Skole- og arbeidsdagen er over, og fotballkten nrmer seg. Vi vet alle sammen at spillerne kribler opp med energi nr de kommer i det sosiale laget, og trenerne kan oppleve stressende kter med kort tid for forberedelser og kort tid for utforsking. Hva med ta med barna bort til nrmeste gress, grus eller sandkasse/bane, sette opp en fotballbane (enten kort, lang, bred, smal, stor eller liten, avhengig av hva vi nsker fremme hos barna den spesifikke kten) og la barna spille helt fritt i 1 time, hvor treneren kan st og flge med mens barna tar seg av disiplinrsakene, reglene og flyten i spillet. I denne perioden har trenerne tid og mulighet for planlegge, endre og sette opp hovedkta. Etter denne "Fritimen" kan vi tilfye med 1 time organisert trening med det bestemte fokusomrdet. Barna er da "varme" og klare for en kt med mer konkret oppflging og coaching fra trenerne.

Dersom spillerne n har opplevd 1 time akademi i forkant av denne kten, kan vi konkludere med at de har hatt 2 timer god oppflging med variert trening og 1 time med uorganisert trening allerede. Vi kan dermed sl oss p brystet og konkludere med at spillerne har hatt kter med hy grad av variasjon og forhpentligvis mange repetisjoner innenfor et stort omfang av variert typer touch.

Men s kommer vi til taktikk/valg i relasjon med teknikk! Har ikke det egentlig mye si? Jo! Og dette er fullt mulig legge inn i alle "tekniske velser" du bruker. Sprsmlet ligger dermed i om vi vil bruke tiden p slalom-lyper, eller mer funksjonelle velser i flyt med varierende grader av motstand. Jeg foretrekker selv det sistnevnte i forbehold til langtidsmessig lring fremfor ndvendigvis prestasjon "her og n". 

Over: Sitat Sergio Aguero rundt barndommen og all lkkefotballen.

Motstand

Men hva ligger det i motstand? Motstand kan vre alt fra en kjegle som passivt str i veien for deg og det eventuelle mlet i velsen, til passive voksne i velsen, til passive og aktive spillere - bde direkte og indirekte - alt fra hvor kompetent du kjenner deg som trener. Merk at spillerne tilpasser seg motspillere som motstand meget raskt. Om du oftere kan legge inn motstand som representerer en motspiller, som igjen gir et valgelement i henhold til motspill (passivt/aktivt), kan vi ogs legge inn aktive prinsipper i spillet og refleksjon for spillerne. Motspillet kan vre liketall, overtall og undertall. Varier gjerne dette elementet i forhold til mestringsgraden hos spillerne, og prv utfordre dem s fort de mestrer oppgaven. Om vi tar det et skritt videre kan du ogs variere motspillet etter hva du forventer vi mter i de forskjellige situasjonene og fasene av spillet. Med en hyere grad av motspill, bde i antall og niv, kan man ogs legge inn tydeligere fringer p samarbeidsevnen mellom medspillerne. Jeg kan i en senere post komme inn p hvordan vi kan variere motstander i forhold til avstander, posisjoner, roller, pen/lukket tilstand. 

Banestrrelser

Med forskjellige banestrrelser kan du ogs i stor grad variere belastning hos spillerne, mlsetting, situasjoner/faser, og tilpassing for spillerne til egen spillestil. Den enkleste formen er tenke liten bane = lite tid/lite rom, og stor bane = mer tid/strre rom - selvsagt i relasjon med antall spillere p banen. Du pvirker i hvilken grad spilleren kan bruke flere touch og hvilken grad av touch spilleren bruker. Du begrenser/ker tidsomfanget spilleren kan innhente informasjon i forkant, og om du vil jobbe innen kombinasjonsspill, vendingsfaser eller spill i lengderetning. Legg opp banestrrelsen etter hva du selv nsker oppn, og i hvilken grad av rom du forventer spillerne vil mte i kamparenaen. 

I norsk fotball opererer vi med disse standardstrrelsene: 

- 3'er fotball: 15x10 meter

- 5'er fotball: 30x20 meter

- 7'er fotball: 50x30 meter

- 9'er fotball: 60-72x48-50 meter

- 11'er fotball: 100-105x60-68 meter

Vr meget spesifikk p romforholdene, og uansett se for oss hvilke romforhold vi ser for oss i de gitte situasjonene/fasene av spillet. En 3v3 i etablert fase hyt i banen kan hende har mindre rom/tid enn eksempelvis 3v3 i en kontringssituasjon i lengderetning.

Mange er ogs vant med legge inn forskjellige soner i spillet, som igjen representerer forskjellige typer rom som de anser som viktige. Her er det bare eksemperimentere med korridorer p siden samt sentralt i banen, og soner i kvadratiske/rektangulre former i forskjellige strrelser som viser til viktige rom utnytte. Disse kan ogs ha et poengsystem inkludert i seg. 

Over: Sergio Aguero om forskjellen p underlaget, og dertil gevinstene, da han spilte som barn.

Regler for spill

Her er det gjerne litt lapskaus hva folk foretrekker, men jeg legger merke til at det fortsatt er meget vanlig blant flere begrense mulighetene til spillerne (eksempelvis justere ned til maks 2 touch per spiller). Her str jeg gjerne i den andre enden, og erfarer at det finnes langt flere andre positive metoder for kunne oppn hva vi nsker i spillet uten begrense. Dersom du nsker bearbeide pasningsspillet til spillerne, kan justering av banestrrelsen og veileding p "nr man br spille ballen fra seg" gi en langt mer positiv effekt p sikt med tanke p skape intelligente spillere, fremfor spillere som kaster fra seg ballen som om det skulle vrt en bombe etter ha levd etter maks-2 touch regelen de siste 5 rene. Videre kan regler ogs vre i relasjon med en bonusgevinst i spillet, fremfor stopp i spillet - eksempel 1; Dersom laget klarer spille seg frem til ml uten f et brudd i spillet, fr de 3 poeng dersom de scorer. Dette fremmer en belnning dersom regelen oppfylles, og fremmer videre inn mot et pasningsspill uten ndvendigvis bryte opp spillet. Eksempel 2; Dersom en spiller klarer drible av en motspiller fr scorte ml, fr de 2 poeng. Her er det igjen viktig vre spesifikk, og tenke over hvilken effekt de forskjellige reglene vil kunne ha for laget. 

Jeg hper dette innlegget har satt i gang noen tanker i hvordan organisere fotballkter. Jeg tok strst forbehold inn mot grasrotnivet, men det kan ogs relateres i stor grad mot de fleste niv. Legg gjerne igjen en kommentar om hva du mener rundt variasjonsprinsippet i fotballktene, og hvordan du har erfart de ovennevnte punktene!

 

Skadeforebygging med GPS hos FC Barcelona!

Her er gjengen p stranden, fra venstre: Hugo (Australia), meg, Geoffrey (Canada) og Alfred (Sverige)


Med 3 dager igjen kjente vi alle at de to frste modulene hadde gtt kraftig inn p oss, bde teoretisk og integrering mot praksis! Med mange nye, sterke inntrykk, og ikke minst mye faginnhold, var det viktig vre nye p restitusjon mellom dagene. Dette mtte jeg dog vre meget tydelig p ovenfor min Kasakhstanske kulekastende venn p 2,05 meter som spilte av st-europeiske krimserier for hele gangen. Med en god overtalelsesteknikk og med et smil p lur, var Kasakhstaner'n kompis og vi fikk oss god svn igjen!

Alt l til rette n for et av flere hydepunkter med modulene: Skadeforebygging og fysisk trening i regi av FC Barcelona!

Dag 5 - Skadeforebygging hos FC Barcelona og avansert kampanalyse

Denne dagen var en dag preget av stlhet og stivhet og muskler og ledd etter den knallharde fotballkten dagen i forveien (endog stlheten ikke hadde satt sitt verste preg enda). Men med et smil og 2 espressoer innabords var vi klare for en ny og lrerik dag ved idrettsfakultetet til Universitetet. Jeg satte meg som vanlig ganske nr for f med meg hver minste detalj som kunne g an. Vi begynte dagen med viderefring av kampanalyse fra dagen i forveien, og satte standarden med en god workshop hvor vi diskuterte timing og innhold for analyse av motstander og presentering av dette. Vekten av diskusjonene gikk inn p hvordan vi tilpasser pre- og post-analyser inn mot forberedelsene til neste kamp, og hvordan vi kan basere ukene p analysearbeid for maksimering av prestasjoner. Dette utspilles tydeligst mellom type 1 og 2 ukesykluser (1 & 2 kamper i uken), hvor mengde med analysemter og analytisk tilrettelegging ker i takt med at treningsvolumet gr ned. Vi var ogs godt innom tracking, 

S var det tid for representanten fra FC Barcelona. Antonio Jos Gomez kom rolig og avslappet inn i rommet, og bar med seg en meget sterk trygghet innen idretts- og fotballfaget. Innholdet han kom med strider sterkt mot den "klassiske" portugisiske tankegangen med Vitor Frades' taktiske periodisering - her gikk det mer mot en isolert "fotballspesifikk" fysisk styrketrening med hensikt redusere skadeomfang. En av teoriene man baserer seg p er forholdet mellom kropp og handlinger den m hndtere i fotballbanen. Vi vet at kroppen m tle et x antall ekstra newton i tillegg til egen kroppsvekt i hver handling som omhandler retningsforandringer og luftaksjoner (eksempelvis vendinger og hopp). Det er derfor ndvendig bearbeide musklene til hndtere en slik belastning ved bruk av proprioseptiv og klassisk styrketrening. Dette deles opp igjen om det er forebygging av skader eller rehabilitering etter skadeomfang. Ved forebyggingsarbeid var det nskelig legge dette til rette i forkant av ktene, hvor ktene var korte (30-45 min - alts ingen vits skulke dette folkens!) og spesifikt rettet for varme opp i forkant av kt, tillegg til utvikling av fysiologiske fordeler. Merk at det ikke er snakk om tung styrketrening, men lettere vekter med fokus p raskere aksjoner. Nr de raske aksjonene avtar i hastighet, tar man fatt p en ny muskelgruppe. P dette viset fr man opprettholdt en hy intensitet p styrketreningen, holder belastningen lavt, men jobber med maksimal styrke ved raskere aksjoner. Med riktig og variert forebyggende styrketrening vil skadeomfanget reduseres. Hovedomfanget (92% av skadene) omfatter hamstring (37%), lysker (23%), overside lr (19%) og leggmuskler (13%) - dog kan forskning vise til forskjelligheter her, og disse muskelgruppene omhandler til dels ogs flere mindre grupperinger som kan forebygges p hvert sitt vis. Det viser seg uansett at rundt 40% av skadene kan unngs ved riktig forebygging. En morsom detalj er ogs at styrketreningen foregr innendrs i telt, med kunstgressunderlag og fotballsko - dette fordi de antar vil gjre ktene mer spesifikke hva angr det motoriske aspektet. 


Her presenterer vi en velse i relasjon til mikrosyklus og dernest belastningsspesifikt. Foto: High Performance Football Coaching.


Foruten treningsmetoder ser man ogs at forholdet p belastning er viktig for unngelse av skader. Av mine erfaringer er mange opptatt av skape topping av "form" i forskjellige deler av sesong/mneder/kamper/uker (ref. forskjellige tankeganger) i bde bredde og opp mot toppfotballen. Derimot nsker FCB det tvers motsatte, og vil skape en jevn styring av belastning, hvor de ogs heller ker belastning og intensitet i perioder med heftig kampprogram fremfor ta "pauser". Da gr gjerne volum ned (1 time), men intensitet hyere opp. Det kan ogs hende det er doble kter, som varer i kortere tid men innehar et heftigere innhold. Videre fikk vi se individuelle planer, og det er ikke lite som er levnet til tilfeldigheter der i grden. Alt dokumenteres av innhold i treninger, data fra GPS og aksjoner, for kunne overvke belastning hos spillerne. velsene tar utgangspunkt i en rekke variabler nr de konstrueres: de bioekjemiske forholdene hos spilleren (tenk idrettslre), det kreative og ekspressive hos spilleren (frihet innen rammer), det emosjonelle aspektet (konkurranser), sosio-affektive forhold, det individuelt kognitive hos spillerne, det koordinative og fysiologiske forbedringer. De er ellers meget posisjons og rollefaste inn mot ungdomsfotballen - dette fordi de nsker spesifikk tilpassing av ungdommens fysiologi inn mot kravene som stilles i de forskjellige rollene. Eksempelvis er de fysiologiske kravene hos en falsk 9'er forskjellig fra en boks-til-boks midtbane. 

Under landskamp Portugal v Ungarn, her er jeg sammen med Ricardo (Portugal) og Muhammad (Palestina)

Til slutt lurte vi hva som var fellesnevneren hos alle spillerne som slr igjennom hos FC Barcelona - s her er svaret til alle unge og hpefulle fotballspillere fra Norge til hvordan bli best: Toppspillerne i FC Barcelona elsket spillet s til de grader (kall det fotball 24/7). Spillerne elsker konkurranser og er meget konkurransedyktige. Til syvende og sist er de utrolig flinke til jobbe i team og samarbeider lett med hverandre!

Avsluttende:

Foruten det som er beskrevet har vi gtt grundig igjennom belastningsstyring, grunnleggende fotballideer og konsepter i Portugal, samt skadeforebygging utover resten av kurset. Igjen er det meget mye innhold. Jeg er pen for ta en prat med de som nsker vite mer om hva som ellers foregr her! 

Mens jeg har fullfrt dette har jeg tilbringet tid i Oslo for fullfre min bacheloroppgave innen pedagogikk ved UiO og samtidig innlevere 2 sett med 7 utdypende sprsml rundt de to frste modulene i Lisboa. Akkurat n befinner jeg meg i Lisboa for modul 3 og 4, hvor vi tilbringer tiden med ledelse og videre basisideer i fotballen. Alt forberedes spent inn til Mourinho kommer, s flg med p bloggen for oppdateringer utover! 


En del av gjengen, fra hyre: Rodrigo (Brasil), Geoffrey (Canada), Jessica (Kina), Alfred (Sverige), Mikko (Finland), Mohammed (Kuwait), Muhammad (Palestina). 

Fotball, avansert analyse, GPS, grunnleggende lre om idrett og masse, masse, espresso!

Her kommer fortsettelsen p forrige innlegg jeg la ut vedrrende studiet mitt "High Performance Football Coaching" ved Universitetet i Lisboa. Grunnet innlevering av bachelor oppgave og jobbing mot muntlig eksamen innen bacheloren i Oslo, samt innlevering av oppgaver til studiet i Lisboa i tillegg til jobb har jeg mtte avvente de to siste innleggene av de to frste modulene. Men her kommer nummer 2, like lang som en god og gammel Flo-pasning!

Dag 2 - Grunnleggende forstelse av styrke i fotballen, og biomekanikk!

Frste dag var over, og hele gruppen av oss trenere hadde overraskende fort etablert god kjemi! En fantastisk pen og varm gjeng satte standarden frste dagen, vi kunne bare glede oss stort til dag nr 2 - som skulle bli et teoretisk hav svmme ut i! Etter to kaffekopper var godflelsen p topp, og vi kastet oss ut i temaet styrketrening og treningseffekter av muskelen. Det pragmatiske inntoget i denne verden gjorde det ogs oversiktlig og lettere for oss ta til lringen - og takk hyere makter for det, for dette var alle 3 rene med idrettslre ganger 10 presset inn i 6 timer. 

Teorien ble delt inn i 4 hovedomrder, hvor alt fra faktorer til kraftutvikling, styrkekomponenter, nevrale systemet og videre krav i fotballen spesifikt var noen av omrdene som ble tatt opp - og det var ikke en brkdel av alt en gang! Det spennende var f et helhetlig inntrykk av basiskomponentene, og prve se integreringen av disse inn i vanlig fotballspill. Dette kom vi inn p senere i kurset - og man forstr samtidig hvor viktig hver detalj av basiskunnskaper om kropp, sjel og treningsmetodikk med effekter er i forstelsen av konstruksjon av s spesifikke fotballkter som mulig! 

Etter 5 timer teori - og selvsagt smpauser med litt portugisiske smkaker (disse kakene er en grunn i seg selv til ta en ferie i Portugal - utrolig gode) - samt en god lunsj og mingling i gangene - var det tid for noe jeg selv ikke har lest meg s nye opp p siden innleveringen av min "Biomekaniske analyse av volley'en til Zinedine Zidane i CL-finalen 01/02 sesongen mot Bayer Leverkusen p rverdige Glasgow stadion"! Dette skjedde i glansdagene p Bjerke Vgs, 2011, i klasse 2IDB med Simen Rine - dog skal det sies at jeg scorte hyt. Det vi skulle igjennom n hadde noen kjennetegn fra tidligere erfaringer, men fortatt ekstremt mye svelge unna. Vi gikk igjennom 3D og 2D analyse av mekanikkene, og brukte selvsagt Cristiano Ronaldo samt et helt vanlig spark p fotballen som utgangspunkt. Det som er spennende ta med videre herfra er hvor viktig hver minste detalj, vinkel, hastighet og plassering (alle detaljer du egentlig kan komme p) av kroppsdeler har si for en perfekt utfrelse av en handling, og hvor OBS vi som trenere m vre p hver spesifikke og usynlige detalj hos spillerne. 

En lang og meget tung faglig dag ble avsluttet med middag i sentrum og et par iskalde Super Bock sammen med flere av medstudentene! Humr som alltid stigende! Til slutt fikk en gjeng slitne trenere dratt seg hjem igjen til studentboligen, og jeg kan love deg at vi sov tungt den natten!


Skl a! Middag sammen med gode venner! Fra venstre: Jessica (Kina), Miko (Finland), Alfred (Sverige), Geoffrey (Canada), meg, Mohammad (Palestina).
 

Dag 3 - Fotball!! Og GPS!!

Firkantvelse: av variasjoner i spillet brukte vi - maks 1 touch, maks 2 touch, fysiske ml score p nr forsvarere vinner ball, skiftninger p touch. Store avstander dekke i midten, noe annet enn firkant-lekene de fleste liker bedrive. Foto: High Performance Football Coaching

N snakker vi! Dag 3 ankom, og vi gr mer fra den grunnleggende forstelsen av idretten til f se profesjonell bruk av det i en portugisisk metodikk! Dette var ogs en dag som varte fra 09:00 - 21:00 med teori og praksis. 12 timer i strekk med det beste du vet er ikke forakte, selv om jeg ikke holdt tellingen til slutt p hvor mange espressoer som ble svelget unna p rad under hver pause for holde konsentrasjonen oppe p et maksimum!

Frste modul tok for seg det grunnleggende rundt fotballspillet. Vi spesifiserte oss inn mot grunnkonseptene og strukturene som ligger naturlig i spillet. Dette omgjaldt fase-dele og sone-dele banen opp  i forhold til spillets gang og hvordan lag ofte former seg i de fleste sonene. Videre splittet vi i det vi i Norge kjenner som "indidivudell dimensjon / player sub-system", "relasjonell dimensjon / group sub-system", "strukturell dimensjon / team sub-system" og "kamp dimensjonen / game system" som rager p topp. Disse systemene korrelerte vi igjen inn mot forskjellige kjente grunnleggende faser og kjennetegn som br jobbes etter i henhold til coaching aspektet. En fin gjennomgang, og god introduksjon for f en helhetlig forstelse av tankegangen deres. 

S var det tid for lre om spesifisering av mikro-, mesosyklus i relasjon mot taktisk periodiseringsprinsipper, metoder og spesifisering av innhold i de forskjellige dagene ut fra grunnprinsippene og data. Det sistnevnte er vel det viktigste: Kunne overvke, analysere og forst data fra GPS (vi brukte STATSports, i tillegg til drone som filmet kten) og implementere dette i hverdagen for, blant annet, overvke belastning. Det hjelper oss igjen vurdere om tidsperspektiv, banestrrelser, avstander, antall med-/motspillere etc er p et fint niv ift en jevn utvikling hos spillerne, eller om vi m justere metodene for treffe belastningen og utviklingen vi nsker. Dagene i mikrosyklusen innehar 3 spesifikke aktiveringsdager, 1 restitujonskt etter kamp og 1 resitutsjonskt fr kamp. Aktiveringsdagene flger de generelle prinsippene i idrettslren. Den ene dagen har fokus p smbanespill og dertil mange eksplosive handlinger i lpet av kort tid. Den andre dagen fokuserer p lenger tids storbanespill med fokus p det aerobe hos utverne. Den siste omhandler hyere hurtghetsaspekt hos spillerne, og er strippet ned i kompleksitet for at spillerne kan dra p mot maks hastighet, med lenger pause mellom repetisjonene - kan f.eks. vre 2v1 med lang bane). 

Etter masse smkaker, espressoer og filosofering i fotballen, var det p tide spenne p seg fotballskoene og komme seg ut for dra noen luker. Da vi kom ned p banen fikk vi utdelt de kjente "BH'ene" man ellers ser stjernene i Europa pryde seg med under treningsktene. Den var stram, men ikke ubehagelig, og man flte seg smtt proff i dem - trodde aldri jeg skulle si slikt om en sport-BH. Oscar og Ricardo (lrerne vre) kom med "pod'en" og festet den bak "BH'en". kta inneholdt 4 velser: Vi begynte med en firkantvariant med flere variasjoner, s videre i en 3v3 velse med fokus p overgangsfasen, storbanespill 7v7 med variasjoner og en siste velse med fokus p innlegg og scoring i boks med overtall. Formlet var se forskjell p fysiologiske dataen i de forskjellige velsene - og finne kategoriseringen p dem. Jeg skal love dere en ting etter kta; JEG HAR ALDRI VRT S SLITEN ETTER EN FOTBALLKT NOENSINNE! Jeg sammenligner da trettheten i kroppen opp mot helvetesktene jeg hadde med Grorud G19 som 15 ring, hvor vi sprintet som hodelse hns i Lillomarka fr det var en hardcore styrkekt p Grorudbanen med sn opp til knrne. S til alle dere som fortsatt holder fast ved lping til skogs/isolert lping uten fotballspesifisitet; dette er bedre. Videre gjr jeg tanker om hvor mye man kan pvirke en kt fysiologisk og lringsmessig uten behve si s mye som trener. Det er ogs spennende hvordan fokuset er p dra ut strrelser p spillflater fremfor gjre dem unaturlig sm! Motspill var alltid inkludert i kta!

Over: Team fantastic red (Benfica)! I gruppe med Alfred (FCK) og Nuno (Benfica), vi var ogs tre av de som fikk STATSport BH p! Klargjr oss for kamp! Foto: High Performance Football Coaching


Endte opp slik etter 2x3 minutter med 3v3. Ergo - store omrder dekke for hver person, maks intensitet, tungt! Foto: High Performance Football Coaching

Med utrolig sre ftter, melkesyre i bena og mange inntrykk - var det p tide finne en lokal restaurant igjen, med noen gode, kalde, Super Bock! Vi rundet av kvelden med mat og masse latter, og kunne ta kvelden med flelsen av en god innsats alle sammen! 

 

Dag 4 - Analyse, Manchester City og City Football Group!




Bildet: Nuno, Mohammad og jeg presenterer tankene vre rundt fremtidens fotballspillere. Foto: High Performance Football Coaching

N har hele gjengen kommet godt i siget hvor praten og latteren gr i en ganske lett tone! P besk har vi blant annet Pedro Marques fra City Football Group, og som er tidligere analytiker for Manchester City. Vi fr introdusert et digert system i regi av City Football Group og hvordan den nyeste analyse-softwaren brukes i internasjonal toppfotball. Tro meg, systemet var det en hy klasse over. Det var kartlagt spillere over hele Europa, i tillegg til data p lag vedrrende spillestil, attributter, statistikk etc - overlegent noe annet jeg har sett. Videre gikk vi ogs igjennom prinsipper til bruk for analyse, og kunne bruke av den digre kompetansen to av vre erfarne medstudenter (Benfica & PSG) innehar p feltet. Vi gikk ogs igjennom hvordan vi ans den fremtidige fotballen, med deriblant dagens utvikling hos individer og teknologi i bakhodet. 



Da var post 2 av 3 fra frste to modulene ferdig! Sender en fotballhilsen fra medstudentene mine Ricardo (Portugal), Richard (India) og Rodrigo (Brasil), dog litt slitne etter en intensiv kt! 

Stay tuned for siste post, fr reisen gr ned igjen til modul 3 og 4!

High Performance Football Coaching Lisboa - Post 1!

Over: Alle samlet for kt hvor vi testet GPS. Sammen med lrerne vre Oscar Tojo og Ricardo Duarte! Jeg str i midten bakerst med rd tskjorte og GPS mler rundt. Foran meg er Geoffrey fra Canada, til min venstre Ruben fra Portugal og til min hyre Mohammed fra Saudi Arabia.

Dag 1 - Vond morgenkaffe, nye bekjentskaper og gode gamle idrettslren

Da var det i gang! Jeg sto opp klokken 07 om morgenen, som sdan skulle bli starten hver morgen for morgenritualene. Ritualet ble oftest: P med slippers, hndkledet rundt livet, et "god morgon" til Alfred, et "moi" til Mikko og "good morning" til resten, inn i dusjen, p med klrne, frokost og litt latter rundt frokostbordet fr vi var i gang! Jeg bor i et enkelt og hyggelig bokollektiv for studenter, i regi av universitetet, med 50 meters gavstand mellom soveplass og seminarrom p Uni. Bokollektivet har et felles bad/toalett, og et felles spiseomrde. Helt enkelt med en meget trivelig atmosfre. Men kaffen, det aller helligste om morgenen, var dessverre en sort suppe - og vi endte med ta smnipp av den om morgenen, for s forte oss til espressoen p universitetsomrdet. Espressoen ble dog en livsndvendighet for alle utover uken, med hver dag som forholdt seg fra 09 om morgenen til 20:30 om kvelden, med ren fotballteori og noe praksis! Merk utover i artikkelen her at vi har vrt innom UTROLIG mange temaer, og jeg fr dessverre ikke plass til alt. Mye er ogs individuelt, kollektivt og kulturelt basert, og er vanskelig kunne generalisere inn for et publikum som en "oppskrift for suksess". Jeg presenterer videre enkle konklusjoner som kan vre relevant for dere. Dersom det er noen sprsml, om du nsker videre diskusjon, eller om noe er uklart, er det bare ta kontakt! 



Over: Frste time med Joo Brito. Jeg sitter som nr 3 fra tavlen.

S var klokken slagen 09:00 frste dag! 17 spente deltakere fant seg en plass rundt hesteskoen. Etter litt formaliteter var vi i gang. Frst ut var Joo Brito, A-lags trener for det portugisiske landslaget. Temaet var det fysiologiske perspektiver i fotballen, restitueringsprosedyrer og kampoptimalisering. Utgangspunktet var A-landslaget til Portugal med uke som innebar 2 kamper. Vi diskuterte alt fra individualisering av opplegg, verkty til bruk av restitusjon, jet-lag/reiser, og bruk av koffein som element i kampoptimaliseringen.

Hva lesere kan ta med videre: 

  • Restitusjonsfasen tar lenger enn 3 dager etter kamp
  • Vi ble presentert for 3 mleenheter inn mot kartlegge restitusjonsfasen hos spillere:
    • Myoglobin niv i blodet - reparering av muskler, binder oksygen, ker niv av laktat (melkesyra) i musklene
      • Begynner reduseres like etter kamp, bruker 24 timer p nrme seg nullpunktet, over 72 timer for nullpunkt
    • Kreatinkinase niv i blodet - muskelreparering.
      • Bruker 48 timer p starte senking, dog over 72 timer fr den kommer ned p et lavere niv.
    • Interleukin 6 niv i musklene - Motvirker inflammasjon i musklene
      • Begynner senking av niv like etter kamp, Bruker dog 72 timer p senking av niv. 
    • Muskelglykogen niv i musklene - Energiproduksjon i musklene
      • Starter kning av niv like etter match. Er dog ikke fulle lagre selv etter 48 timer. 
    • Ergo restitusjon: 
      • Kroppen bruker minimum 3 dager p restituere seg, og er fortsatt ikke 100% etter kamp. 
      • Fra et fysiologisk perspektiv: 
        • Frste 2 dagene etter kamp br brukes p restitusjonstrening, fri dag 3.
          • Eksempel dag 1: 30 min intensiv sykling i korte intervaller. Avslutte med foamroaller
          • Dag 2: Hyere volum. Fortsatt hy intensitet i lavere doser utover kten.
          • Ergo: Behold intensitet, senk volum, senk hyppighet, k restitusjonstid mellom repetisjonene. Fotball er en intensitetssport og m bevares sdan. 
        • Dog: Vr kulturbevisst og ta hensyn til to ting:
          • Spillernes "Well being" - hvor fresh spilleren vil vre inn mot ktene
          • Kulturell betingelse om nr de "pleier" kjre fridager. 
  • Lr spillerne kunne styre egen trening 
    • Definisjon trening: "Alt som omhandler forbedring av spillerens prestasjoner, bde p og utenfor banen"
  • Bruk kaffe og tilfrsel av nring hyppig utover kampen for kning av glykogen niv tidlig
    • Kaffeformelen: 3-6 mg koffein pr Kilogram. 
  • Angende pre-season:
    • Dropp den tradisjonelle formen for pre-season med lav-intensitets/hy-intensitets perioder. 
    • Fokuser p tilpasse troppen inn mot den hverdagslige belastningen og metodene. 
      • Kan variere mellom Type 1, type 2 og eventuelt type 3 sykluser.  
    • Forenklet definisjon av typer mikrosykluser:
      • Type 1 = 1 kampdag i uken
      • Type 2 = 2 kampdager i uken
      • Type 3 = 3 kampdager i uken. 

Videre gikk vi dypt inn mot studier av intensitetsstudier av fotball og periodisering ved mikro og makrosykluser. Dette er noe jeg senere vil lage et innlegg p for videre diskusjon. 

Uansett - etter en god og lang sekvens, tok vi en god lunsj! Perfekt tidspunkt for mingling, bli kjent med de nye bekjentskapene og ogs prate med foreleserne. En god lunsj ble avsluttet med 3 kopper espresso, fr det bar seg inn for en ny dose lrdom i fotballen! 

Neste ut: Sidnio Serpa og idrettspsykologi satt i fotballpraksis!

Da var det tid for Mr Serpa! Det betd ogs et tema som engasjerer meg meget sterkt - det idrettspsykologiske aspektet! Emnet tematiserte opp agendaen slik: 

  1. Cristiano Ronaldos psykologiske oppbygging som spiller!
  2. Psykologiske karakteristikka hos spillere som presterer p det hyeste nivet
  3. Forberedelser til prestering mot det hyeste nivet p et psykologisk plan
  4. Trenerens rolle
  5. Gruppe og team dynamikker
  6. Teamet og individet - korrelasjonene
  7. Teambuilding

Smrbrdlista er ikke liten, og hvert punkt kan jeg nrmest igjen bygge flere innlegg rundt. Vi startet hyt, og ble servert Cristiano Ronaldo som utgangspunkt for bygge motstandsdyktighet/resiliens.

Dette var en spiller som i ung alder skte seg langt utenfor egen komfortsone. Spilleren dro tidlig av sted til Sporting Lisboa sitt fotballakademi, helt alene, og mtte tidlig motgang. Dog for mestre motgangen jobbet C Ronaldo svrt systematisk, i samrd med sterk emosjonell sttte fra familie. Ellers var grunnarbeidet svrt basis: 

  • Han satte seg tydelige, men oppnelige ml. Han var flink til hele tiden finne sin grense for optimale utfordringer. 
    • Han viste tidlig veldig hye ml, og intensiverte den indre motivasjonen svrt tidlig for lykkes.
  • Han trente mer enn de andre, og jobbet for perfeksjonisme
    • Det fortelles at han trente p egenhnd med medisinballer p 3-5 kg fremfor vanlige fotballer. Ronaldo trodde dette ville gjre han hurtigere og bedre med ballbehandlingen. Jeg kan ikke her henvise til noen forskning som konkluderer tilfellet!
  • Han jobbet for kreasjon og utviklet stadig ider for lse utfordringene p veien. 
  • Nr Ronaldo jobber i 1v1 jobber han i strre grad analytisk enn gjennomsnittet, og er utrolig hurtig p oppfatte endringer og biomekaniske/tekniske kjennetegn hos motstander.

OBS: Vr oppmerksom p to typer perfeksjonisme:

  • Perfeksjonisme i den grad at du setter deg hye, men oppnelige ml for ytterligere forbedring - Den nskelige formen. 
  • Perfeksjonisme som holder deg tilbake ved at du frykter feile i forsket. 

Videre bygget vi oss inn mot de psykologiske karakteristikkene hos toppspillerne. Jeg tror ikke konklusjonen av karakteristikka vil overraske noen. Spillere som ndde toppen viste:

  • Hyere niver av selvbestemmelse 
  • Hyere niver av resiliens - motstandsdyktighet mot stress og press
  • En mer tilpasset form for perfeksjonisme
  • Er generelt mer dedikerte mot idrett, og spesielt fotball

Disse punktene kobles tett opp mot indre motivasjon, og er noe vi br vre med stimulere fra ung alder. Videre innehar toppspillerne en unik reguleringsevne kognitivt. De regulerer ved konstant bruk av feedback til seg selv, og etterlater dermed svrt lite til tilfeldighetene. Videre er problemlsningsevnen deres effektiv, og de er eksperter p fokusering inn mot situasjonene. I tillegg er multitasking evnene meget gode. De gjenkjenner og lser flere oppgaver i omgivelsene p samme tidspunkt, noen mer komplekse enn andre. De er flinke nr de m regulere oppmerksomheten, og kan fokusere p rsm, men avgjrende, detaljer i spillet. Utover dette er planleggingen de gjr av handlinger i forkant meget nyaktig. Kort og greit analyserer de spillet i flere fragmenterte biter, som igjen oppleves helhetlig, og dermed gir dem et hurtigere fortrinn for planlegging av handling. Les spillets kompleksitet tidligere, og utfr handlingen mer effektivt! Trenere m alltid passe p at velsene stimulerer videre utvikling kognitivt, p et felles-individuelt plan. 

Videre har vi noen psykologiske evner spillerne m kunne hndtere utover kampen. Disse evnene er dog mulige trene opp, og er mulige ha som temaer inn mot vanlige kter. Evnene omhandler:

  • Regulering av vekkelsen
    • Koblet inn mot det emosjonelle og kroppens reaksjoner mot tankene dine.
    • Mer fokus inn mot prestasjonene som vekker en negativt og spent emosjonell flelse kan fre til energitap. 
    • Eksempelvis nervsitet inn mot kamp, som frer til sterkere hjerteslag.
    •  
  • Visualiseringsevne
    • kunne se for seg situasjonene som vil pvirke spillet ditt
    • Spilleren br kunne visualisere ved sansebruk, og ikke bare bilder i hodet, for optimal visualisering
  • Administrering av egen motivasjon
    • Hvordan regulerer vi og snakker til oss selv?
    • Snakker vi negativt/positivt til oss selv?
    • Hvilke kommandoer gir vi oss selv i kamper? Er de ladet inn mot egen suksess, og da i hvilken grad? Egen suksess p egen vilje, eller suksess for forhindre en negativ hendelse senere?
  • Regulering av selvtillit
    • Tenk en hy selvtillit vs lav selvtillit inn mot kamp.
      • Vi trenger litt angst inn mot situasjonene som er med vekke kroppen. Dog m den vre kontrollert.
  • Emosjonell regulering
    • Regulering av tanker i hodet og flelser deretter
    • Tanker pvirker flelser
      • Flelser pvirker handlinger
        • Handlinger vekter suksess/feiling
  • Regulering av oppmerksomhet
    • Er spilleren fokusert n, eller mot fremtiden? 
    • Spilleren br fokusere s langt det gr mot ntiden, og hva som skjer i nuet. 

Kort og greit handler alt dette om finne egne optimale emosjonelle niver inn mot kamp. Alt starter med tankene en selv har, og hvilken emosjonell vekkelse disse tankene innebrer. Alt spilleren skal fokusere p er prestasjonskningen her og n. Derfor sier vi optimal, for holde spilleren p trne, men samtidig ikke overanstrenge spilleren mentalt og emosjonelt. 

Det er utallige metoder der ute for regulere tanker og emosjoner. Vi ble presentert for disse metodene som bde er basis og enkle utfre: 

  • Mlsettinger
    • Spillerne lrer sette optimale ml i forhold til evner, og tidsperspektiv. 
  • Samtaler med en selv
    • Veksling mellom unngelses og suksessmotivasjon
      • M fokusere p positivt selvsnakk som kan f spilleren i emosjonelt optimalt niv
      • Dog er dette svrt individuelt, og spilleren m lre seg kjenne etter dette.
  • Kontroll p egne tanker
    • Lre kanalisere tankene inn mot egen suksess
  • Visualisering
    • Se positive bilder inn mot egen suksess
  • Pusteteknikker
  • Avslapping
  • Utvikle egne rutiner inn mot kamp
    • Rutiner i privatliv og under kamper

Her finnes det utallige metoder, og spilleren er avhengig av finne det som passer en selv. Rutiner kan ende opp med bli noen morsomme historier rundt overtro, og det eksisterer flere morsomme eksempler p dette. For eksempel trodde Adrian Mutu at ingen kunne skade ham som spiller dersom han hadde underbuksa p vranga (http://www.telegraph.co.uk/sport/football/teams/arsenal/4805924/Top-10-Football-superstitions-to-rival-Arsenals-Kolo-Toure.html). 

Trenerens rolle m vi si er en stor bidragsyter for den psykologiske utviklingen til spillerne.

Som trenere har vi en diger rolle for hvilket klima vi nsker bygge opp for spillerne, og utslagene dette vil gi for de emosjonelle nivene. Man m kunne opptre som en "hobby-HR" (Human Resources). For kunne dette m ogs treneren kunne hndtere egne emosjonelle flelser, og vre bevisst over en selv - hva angr visjoner og verdier. Videre skal han vise seg som en referanse for spillerne, og kunne vise til forskjellige verkty til bruk for hndtering av seg selv. Kort og greit hjelper det vr en s positiv faktor som mulig inn mot prestasjonskningen. Spillerne ser mye mot treneren, og hver eneste lille detalj plukkes opp av spillerne og gjenspeiler trenerens atferd, verdier og visjoner. Treneren m kunne forst empati, og g inn i spillernes emosjoner og forst dem. Treneren m kunne kontrollere og administrere relasjoner med spillerne, og jobbe for holde positive relasjoner ladet inn mot prestasjonsoptimalisering. Til slutt jobbe for skape et positivt emosjonelt klima i teamet.

De strste trenerne kjennetegnes ved kjenne til de menneskelige aspektene ved spillerne. Selv ved forskjellige metoder vil basisprinsippene rundt dette vre universelle. 

Gruppe og team dynamikker, og hvordan jobbe med teambuilding.

Dette er temaet for alle som har sittet med "Psykologi i Organisasjon og Ledelse" av Kaufmann, vil dette vre pur oppsummering. Nr vi jobber i team, vil vi definere dette som grupper som arbeider med en hy kollektiv identitet og jobber for felles ml. Teamet befestes ikke av et bestemt hierarki, men et likestilt arbeid hvor alle bidrar - veldig kort og greit. Problemet i et team er den mulige oppstandelsen av sosial loffing. Vi kjenner alle igjen dette fenomenet ved gruppearbeid, eller grasrotfotballen. Den ene spilleren som leverer en langt mindre innsats i grupper, enn hvis de jobber alene (Jeg snakker om alle spissene og kantspillerne som aldri lp hjem etter ballen). Treneren m gjre det han kan for tidlig identifisere dette fenomenet, og lse opp problemet fr det fr rotfestet seg i teamet. P sikt er dette en risikabel faktor for videre opplsing av team-flelsen. Videre ble vi i teambuildingprosessen introdusert for de forskjellige stegene en trener (og nygifte par) opplever ved frste periodene av oppbyggingsprosessen. 

  • Forming
  • Nyforelskelsen og vennlige, nysgjerrige samarbeid mellom partene
    • Storming
    • Konflikter og uoverensstemmelser, man m vre lsningsorientert mellom partene
      • Akseptering
      • Man aksepterer uoverensstemmelsene, partene forstr hverandre og man finner lsningene som passer helheten. 
        • Prestering 
        • N flyter prosessene, partene fler et sterkt ansvar og gruppen opptrer sterkt og autonomt kollektivt
          • Sltt opp
          • Stadiet som visstnok er uungelig etter 3 r i sjefsstolen. Man ender prosjektet og tar lrdom av prosessene som har vrt. Eventuelt drar en Ferguson og skifter halve stallen p riktig tidspunkt.

Dette ble en lang post, og enda har jeg ikke ftt dekket majoriteten av alt vi har vrt igjennom frste dagen! Send meg gjerne sprsml, eller legg igjen en kommentar om du har noe dele, eventuelt har noen sprsml! Alt som presenteres er ider, selv om basis fysiologi og psykologi er forskningsmessig bevist, er det alltid mulig dra teorier til et diskusjonsplan. 



Vi tok kvelden, og avsluttet med ta en tur ut for en send middag og en diger Super Bock! Dagen kunne ikke bli bedre, magen kriblet av glede av kunne vre her.

Vi var n i full gang!

 

Avreise Lisboa - tid for nye perspektiver!

Det har kilt noe sjukt i magen

Jeg satt hjemme, og hadde lagt inn en sknad tidligere i vinter om et strre fotballtrenerkurs i Lisboa. Dette viste "kurset" seg visst ha noen store personligheter til undervise i alt som fantes i fotballen. Navn som Jos Mourinho, Pedro Caixinha, Leonel Pontes, Rui Faria, Antonio Jose Gomez dukket opp. Navn som fr det til skjelve litt i knrne av respekt! Listen er lenger enn dette ogs, med personligheter som har utrolig stor kunnskap innen fotball- og idrettsfeltet. "Kurs" viste seg ogs vre en mastergrad. Jeg lo sammen med filletanten min - jeg trodde aldri jeg ville ha sjanse p komme inn p et slikt "kurs". Dog la jeg en strategi p hvordan jeg skulle ske meg inn - og med god veiledning fra en tidligere deltaker, fikk jeg samlet en mappe med alt det ndvendige og sendt inn sknaden min. "Hvis du ikke sker kommer du ikke inn" - ta sjansen! 

1,5 uke gikk - med en spent flelse i kroppen.

S kom mailen. Jeg reagerte med noe som minnet om et lvebrl, men samtidig med en ung gutts jubel. Sannsynligvis kunne hele blokksamfunnet i Tante Ulrikkes vei p Stovner hre at noe var p ferde. Mailen viste til en pre-seleksjon for intervju til komme inn. Intervjuet kunne velges mellom en periode. Jeg kjrte offensivt p, og valgte intervjuet s tidlig som mulig. Her skal det presteres sa jeg til meg selv, dog med en ydmyk og nervs spenning i kroppen. 

200 skere. 30 uttatt til intervju. 17 personer tatt ut. Fra hele verden. Blant annet: 1 ung, norsk fotballtrener.

N gjaldt det pakke kofferten. Fotballklr i fleng, noe hverdagslig og noe fint. ret skal tilbringes med

  1. Modul: Fokus p den fulle pakken med idrettsvitenskap. Idrettsfysiologi, psykologi, skadeforebygging, kampanalyse - fotballspesifikt. Kort sagt.
  2. Modul: Fokus inn mot monitorering i fotballen, ved bruk av GPS og analyse av mengde. Avansert kampanalyse og fotballspesifikk fysisk trening.
  3. Modul: Ledelse og kommunikasjonsevner som trener. 
  4. Modul: Hvordan tilrettelegge for ktene i forhold til kampanalysen. Egendesign og Implementering av strategi.
  5. Modul: Her gr vi tydeligere inn mot scoutingen i fotballen, samt hvordan utvikle unge fotballspillere i et holistisk perspektiv. 
  6. Modul: Hvordan kunne se sesongen under ett. kunne se helheten mellom alle sesongkomponentene, og dermed periodisere etter dette.
  7. Modul: Her gr vi inn p kulturutvikling, hndtering av media og trender i fotballen!
  8. Modul: Her sies det at vi skal tilbringe tiden i Barcelona, p tilhrende La Masia. 

I tillegg til fag, m dette vre den beste gruppedynamikken jeg har opplevd p lenge.

Her har vi deltakere fra: India, Canada, Saudi Arabia, Kuwait, Palestina, Portugal, England, Skottland, Brasil, Australia, Portugal, Frankrike og vr "sta bror" Sverige! Utrolig fantastiske folk, som har gjort de frste modulene lrerike og morsomme! N ser jeg bare utrolig frem til neste gang vi treffes igjen!

Fortsettelse flger

Jeg vil den neste perioden presentere for dere de to frste modulene vi har vrt igjennom. Det skal gjres i 3 poster, hvor jeg fordeler innholdet vrt i 3 dagers lp. 

Flg med!