High Performance Football Coaching Lisboa - Post 1!

Over: Alle samlet for økt hvor vi testet GPS. Sammen med lærerne våre Oscar Tojo og Ricardo Duarte! Jeg står i midten bakerst med rød tskjorte og GPS måler rundt. Foran meg er Geoffrey fra Canada, til min venstre Ruben fra Portugal og til min høyre Mohammed fra Saudi Arabia.

Dag 1 - Vond morgenkaffe, nye bekjentskaper og gode gamle idrettslæren

Da var det i gang! Jeg sto opp klokken 07 om morgenen, som sådan skulle bli starten hver morgen for morgenritualene. Ritualet ble oftest: På med slippers, håndkledet rundt livet, et "god morgon" til Alfred, et "moi" til Mikko og "good morning" til resten, inn i dusjen, på med klærne, frokost og litt latter rundt frokostbordet før vi var i gang! Jeg bor i et enkelt og hyggelig bokollektiv for studenter, i regi av universitetet, med 50 meters gåavstand mellom soveplass og seminarrom på Uni. Bokollektivet har et felles bad/toalett, og et felles spiseområde. Helt enkelt med en meget trivelig atmosfære. Men kaffen, det aller helligste om morgenen, var dessverre en sort suppe - og vi endte med å ta smånipp av den om morgenen, for så å forte oss til espressoen på universitetsområdet. Espressoen ble dog en livsnødvendighet for alle utover uken, med hver dag som forholdt seg fra 09 om morgenen til 20:30 om kvelden, med ren fotballteori og noe praksis! Merk utover i artikkelen her at vi har vært innom UTROLIG mange temaer, og jeg får dessverre ikke plass til alt. Mye er også individuelt, kollektivt og kulturelt basert, og er vanskelig å kunne generalisere inn for et publikum som en "oppskrift for suksess". Jeg presenterer videre enkle konklusjoner som kan være relevant for dere. Dersom det er noen spørsmål, om du ønsker videre diskusjon, eller om noe er uklart, er det bare å ta kontakt! 



Over: Første time med João Brito. Jeg sitter som nr 3 fra tavlen.

Så var klokken slagen 09:00 første dag! 17 spente deltakere fant seg en plass rundt hesteskoen. Etter litt formaliteter var vi i gang. Først ut var João Brito, A-lags trener for det portugisiske landslaget. Temaet var det fysiologiske perspektiver i fotballen, restitueringsprosedyrer og kampoptimalisering. Utgangspunktet var A-landslaget til Portugal med uke som innebar 2 kamper. Vi diskuterte alt fra individualisering av opplegg, verktøy til bruk av restitusjon, jet-lag/reiser, og bruk av koffein som element i kampoptimaliseringen.

Hva lesere kan ta med videre: 

  • Restitusjonsfasen tar lenger enn 3 dager etter kamp
  • Vi ble presentert for 3 måleenheter inn mot å kartlegge restitusjonsfasen hos spillere:
    • Myoglobin nivå i blodet - reparering av muskler, binder oksygen, øker nivå av laktat (melkesyra) i musklene
      • Begynner å reduseres like etter kamp, bruker 24 timer på å nærme seg nullpunktet, over 72 timer for nullpunkt
    • Kreatinkinase nivå i blodet - muskelreparering.
      • Bruker 48 timer på å starte senking, dog over 72 timer før den kommer ned på et lavere nivå.
    • Interleukin 6 nivå i musklene - Motvirker inflammasjon i musklene
      • Begynner senking av nivå like etter kamp, Bruker dog 72 timer på senking av nivå. 
    • Muskelglykogen nivå i musklene - Energiproduksjon i musklene
      • Starter økning av nivå like etter match. Er dog ikke fulle lagre selv etter 48 timer. 
    • Ergo restitusjon: 
      • Kroppen bruker minimum 3 dager på å restituere seg, og er fortsatt ikke 100% etter kamp. 
      • Fra et fysiologisk perspektiv: 
        • Første 2 dagene etter kamp bør brukes på restitusjonstrening, fri dag 3.
          • Eksempel dag 1: 30 min intensiv sykling i korte intervaller. Avslutte med foamroaller
          • Dag 2: Høyere volum. Fortsatt høy intensitet i lavere doser utover økten.
          • Ergo: Behold intensitet, senk volum, senk hyppighet, øk restitusjonstid mellom repetisjonene. Fotball er en intensitetssport og må bevares sådan. 
        • Dog: Vær kulturbevisst og ta hensyn til to ting:
          • Spillernes "Well being" - hvor fresh spilleren vil være inn mot øktene
          • Kulturell betingelse om når de "pleier" å kjøre fridager. 
  • Lær spillerne å kunne styre egen trening 
    • Definisjon trening: "Alt som omhandler forbedring av spillerens prestasjoner, både på og utenfor banen"
  • Bruk kaffe og tilførsel av næring hyppig utover kampen for økning av glykogen nivå tidlig
    • Kaffeformelen: 3-6 mg koffein pr Kilogram. 
  • Angående pre-season:
    • Dropp den tradisjonelle formen for pre-season med lav-intensitets/høy-intensitets perioder. 
    • Fokuser på å tilpasse troppen inn mot den hverdagslige belastningen og metodene. 
      • Kan variere mellom Type 1, type 2 og eventuelt type 3 sykluser.  
    • Forenklet definisjon av typer mikrosykluser:
      • Type 1 = 1 kampdag i uken
      • Type 2 = 2 kampdager i uken
      • Type 3 = 3 kampdager i uken. 

Videre gikk vi dypt inn mot studier av intensitetsstudier av fotball og periodisering ved mikro og makrosykluser. Dette er noe jeg senere vil lage et innlegg på for videre diskusjon. 

Uansett - etter en god og lang sekvens, tok vi en god lunsj! Perfekt tidspunkt for mingling, bli kjent med de nye bekjentskapene og også prate med foreleserne. En god lunsj ble avsluttet med 3 kopper espresso, før det bar seg inn for en ny dose lærdom i fotballen! 

Neste ut: Sidónio Serpa og idrettspsykologi satt i fotballpraksis!

Da var det tid for Mr Serpa! Det betød også et tema som engasjerer meg meget sterkt - det idrettspsykologiske aspektet! Emnet tematiserte opp agendaen slik: 

  1. Cristiano Ronaldos psykologiske oppbygging som spiller!
  2. Psykologiske karakteristikka hos spillere som presterer på det høyeste nivået
  3. Forberedelser til prestering mot det høyeste nivået på et psykologisk plan
  4. Trenerens rolle
  5. Gruppe og team dynamikker
  6. Teamet og individet - korrelasjonene
  7. Teambuilding

Smørbrødlista er ikke liten, og hvert punkt kan jeg nærmest igjen bygge flere innlegg rundt. Vi startet høyt, og ble servert Cristiano Ronaldo som utgangspunkt for å bygge motstandsdyktighet/resiliens.

Dette var en spiller som i ung alder søkte seg langt utenfor egen komfortsone. Spilleren dro tidlig av sted til Sporting Lisboa sitt fotballakademi, helt alene, og møtte tidlig motgang. Dog for å mestre motgangen jobbet C Ronaldo svært systematisk, i samråd med sterk emosjonell støtte fra familie. Ellers var grunnarbeidet svært basis: 

  • Han satte seg tydelige, men oppnåelige mål. Han var flink til å hele tiden finne sin grense for optimale utfordringer. 
    • Han viste tidlig veldig høye mål, og intensiverte den indre motivasjonen svært tidlig for å lykkes.
  • Han trente mer enn de andre, og jobbet for perfeksjonisme
    • Det fortelles at han trente på egenhånd med medisinballer på 3-5 kg fremfor vanlige fotballer. Ronaldo trodde dette ville gjøre han hurtigere og bedre med ballbehandlingen. Jeg kan ikke her henvise til noen forskning som konkluderer tilfellet!
  • Han jobbet for kreasjon og utviklet stadig ideèr for å løse utfordringene på veien. 
  • Når Ronaldo jobber i 1v1 jobber han i større grad analytisk enn gjennomsnittet, og er utrolig hurtig på å oppfatte endringer og biomekaniske/tekniske kjennetegn hos motstander.

OBS: Vær oppmerksom på to typer perfeksjonisme:

  • Perfeksjonisme i den grad at du setter deg høye, men oppnåelige mål for ytterligere forbedring - Den ønskelige formen. 
  • Perfeksjonisme som holder deg tilbake ved at du frykter å feile i forsøket. 

Videre bygget vi oss inn mot de psykologiske karakteristikkene hos toppspillerne. Jeg tror ikke konklusjonen av karakteristikka vil overraske noen. Spillere som nådde toppen viste:

  • Høyere nivåer av selvbestemmelse 
  • Høyere nivåer av resiliens - motstandsdyktighet mot stress og press
  • En mer tilpasset form for perfeksjonisme
  • Er generelt mer dedikerte mot idrett, og spesielt fotball

Disse punktene kobles tett opp mot indre motivasjon, og er noe vi bør være med å stimulere fra ung alder. Videre innehar toppspillerne en unik reguleringsevne kognitivt. De regulerer ved konstant bruk av feedback til seg selv, og etterlater dermed svært lite til tilfeldighetene. Videre er problemløsningsevnen deres effektiv, og de er eksperter på fokusering inn mot situasjonene. I tillegg er multitasking evnene meget gode. De gjenkjenner og løser flere oppgaver i omgivelsene på samme tidspunkt, noen mer komplekse enn andre. De er flinke når de må regulere oppmerksomheten, og kan fokusere på ørsmå, men avgjørende, detaljer i spillet. Utover dette er planleggingen de gjør av handlinger i forkant meget nøyaktig. Kort og greit analyserer de spillet i flere fragmenterte biter, som igjen oppleves helhetlig, og dermed gir dem et hurtigere fortrinn for planlegging av handling. Les spillets kompleksitet tidligere, og utfør handlingen mer effektivt! Trenere må alltid passe på at øvelsene stimulerer videre utvikling kognitivt, på et felles-individuelt plan. 

Videre har vi noen psykologiske evner spillerne må kunne håndtere utover kampen. Disse evnene er dog mulige å trene opp, og er mulige å ha som temaer inn mot vanlige økter. Evnene omhandler:

  • Regulering av vekkelsen
    • Koblet inn mot det emosjonelle og kroppens reaksjoner mot tankene dine.
    • Mer fokus inn mot prestasjonene som vekker en negativt og spent emosjonell følelse kan føre til energitap. 
    • Eksempelvis nervøsitet inn mot kamp, som fører til sterkere hjerteslag.
    •  
  • Visualiseringsevne
    • Å kunne se for seg situasjonene som vil påvirke spillet ditt
    • Spilleren bør kunne visualisere ved sansebruk, og ikke bare bilder i hodet, for optimal visualisering
  • Administrering av egen motivasjon
    • Hvordan regulerer vi og snakker til oss selv?
    • Snakker vi negativt/positivt til oss selv?
    • Hvilke kommandoer gir vi oss selv i kamper? Er de ladet inn mot egen suksess, og da i hvilken grad? Egen suksess på egen vilje, eller suksess for å forhindre en negativ hendelse senere?
  • Regulering av selvtillit
    • Tenk en høy selvtillit vs lav selvtillit inn mot kamp.
      • Vi trenger litt angst inn mot situasjonene som er med å vekke kroppen. Dog må den være kontrollert.
  • Emosjonell regulering
    • Regulering av tanker i hodet og følelser deretter
    • Tanker påvirker følelser
      • Følelser påvirker handlinger
        • Handlinger vekter suksess/feiling
  • Regulering av oppmerksomhet
    • Er spilleren fokusert nå, eller mot fremtiden? 
    • Spilleren bør fokusere så langt det går mot nåtiden, og hva som skjer i nuet. 

Kort og greit handler alt dette om å finne egne optimale emosjonelle nivåer inn mot kamp. Alt starter med tankene en selv har, og hvilken emosjonell vekkelse disse tankene innebærer. Alt spilleren skal fokusere på er prestasjonsøkningen her og nå. Derfor sier vi optimal, for å holde spilleren på tærne, men samtidig ikke overanstrenge spilleren mentalt og emosjonelt. 

Det er utallige metoder der ute for å regulere tanker og emosjoner. Vi ble presentert for disse metodene som både er basis og enkle å utføre: 

  • Målsettinger
    • Spillerne lærer å sette optimale mål i forhold til evner, og tidsperspektiv. 
  • Samtaler med en selv
    • Veksling mellom unngåelses og suksessmotivasjon
      • Må fokusere på positivt selvsnakk som kan få spilleren i emosjonelt optimalt nivå
      • Dog er dette svært individuelt, og spilleren må lære seg å kjenne etter dette.
  • Kontroll på egne tanker
    • Lære å kanalisere tankene inn mot egen suksess
  • Visualisering
    • Se positive bilder inn mot egen suksess
  • Pusteteknikker
  • Avslapping
  • Utvikle egne rutiner inn mot kamp
    • Rutiner i privatliv og under kamper

Her finnes det utallige metoder, og spilleren er avhengig av å finne det som passer en selv. Rutiner kan ende opp med å bli noen morsomme historier rundt overtro, og det eksisterer flere morsomme eksempler på dette. For eksempel trodde Adrian Mutu at ingen kunne skade ham som spiller dersom han hadde underbuksa på vranga (http://www.telegraph.co.uk/sport/football/teams/arsenal/4805924/Top-10-Football-superstitions-to-rival-Arsenals-Kolo-Toure.html). 

Trenerens rolle må vi si er en stor bidragsyter for den psykologiske utviklingen til spillerne.

Som trenere har vi en diger rolle for hvilket klima vi ønsker å bygge opp for spillerne, og utslagene dette vil gi for de emosjonelle nivåene. Man må kunne opptre som en "hobby-HR" (Human Resources). For å kunne dette må også treneren kunne håndtere egne emosjonelle følelser, og være bevisst over en selv - hva angår visjoner og verdier. Videre skal han vise seg som en referanse for spillerne, og kunne vise til forskjellige verktøy til bruk for håndtering av seg selv. Kort og greit hjelper det å vær en så positiv faktor som mulig inn mot prestasjonsøkningen. Spillerne ser mye mot treneren, og hver eneste lille detalj plukkes opp av spillerne og gjenspeiler trenerens atferd, verdier og visjoner. Treneren må kunne forstå empati, og gå inn i spillernes emosjoner og forstå dem. Treneren må kunne kontrollere og administrere relasjoner med spillerne, og jobbe for å holde positive relasjoner ladet inn mot prestasjonsoptimalisering. Til slutt jobbe for å skape et positivt emosjonelt klima i teamet.

De største trenerne kjennetegnes ved å kjenne til de menneskelige aspektene ved spillerne. Selv ved forskjellige metoder vil basisprinsippene rundt dette være universelle. 

Gruppe og team dynamikker, og hvordan jobbe med teambuilding.

Dette er temaet for alle som har sittet med "Psykologi i Organisasjon og Ledelse" av Kaufmann, vil dette være pur oppsummering. Når vi jobber i team, vil vi definere dette som grupper som arbeider med en høy kollektiv identitet og jobber for felles mål. Teamet befestes ikke av et bestemt hierarki, men et likestilt arbeid hvor alle bidrar - veldig kort og greit. Problemet i et team er den mulige oppstandelsen av sosial loffing. Vi kjenner alle igjen dette fenomenet ved gruppearbeid, eller grasrotfotballen. Den ene spilleren som leverer en langt mindre innsats i grupper, enn hvis de jobber alene (Jeg snakker om alle spissene og kantspillerne som aldri løp hjem etter ballen). Treneren må gjøre det han kan for tidlig å identifisere dette fenomenet, og løse opp problemet før det får rotfestet seg i teamet. På sikt er dette en risikabel faktor for videre oppløsing av team-følelsen. Videre ble vi i teambuildingprosessen introdusert for de forskjellige stegene en trener (og nygifte par) opplever ved første periodene av oppbyggingsprosessen. 

  • Forming
  • Nyforelskelsen og vennlige, nysgjerrige samarbeid mellom partene
    • Storming
    • Konflikter og uoverensstemmelser, man må være løsningsorientert mellom partene
      • Akseptering
      • Man aksepterer uoverensstemmelsene, partene forstår hverandre og man finner løsningene som passer helheten. 
        • Prestering 
        • Nå flyter prosessene, partene føler et sterkt ansvar og gruppen opptrer sterkt og autonomt kollektivt
          • Slått opp
          • Stadiet som visstnok er uungåelig etter 3 år i sjefsstolen. Man ender prosjektet og tar lærdom av prosessene som har vært. Eventuelt drar en Ferguson og skifter halve stallen på riktig tidspunkt.

Dette ble en lang post, og enda har jeg ikke fått dekket majoriteten av alt vi har vært igjennom første dagen! Send meg gjerne spørsmål, eller legg igjen en kommentar om du har noe å dele, eventuelt har noen spørsmål! Alt som presenteres er ideér, selv om basis fysiologi og psykologi er forskningsmessig bevist, er det alltid mulig å dra teorier til et diskusjonsplan. 



Vi tok kvelden, og avsluttet med å ta en tur ut for en send middag og en diger Super Bock! Dagen kunne ikke bli bedre, magen kriblet av glede av å kunne være her.

Vi var nå i full gang!

 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits