Besøk hos SL Benfica - Test av 360 simulator

Over: SL Benfica logo

Å steppe inn porten til akademiet hos SL Benfica er som å steppe inn i en fotballhimmel - meget stort (med utvidelsesarbeid), men også med en ydmyk atmosfære, ydmyke forhold og en naturlighet. Benfica innehar forskjellige "sentere" rundt om i Portugal for å favne om majoriteten av spillerne, i konkurranse med Porto og Sporting Lisboa som de største konkurrentene om spillere. Foruten disse sentrene har dem også "fotballskoler" i Lisboa sentrum hvor barn 6-12 år får komme inn, og opplæres i metodikken til Benfica svært tidlig. De beste av de store puljene av spillere blir så selektert inn til akademilag.

Denne dagen fikk jeg oppleve fasilitetene til "Caixa Futebol Campus" (altså Benficas hovedanlegg for akademi (U13) og opp til reservelag), og dertil U15 samt U17 økt med tilhørende trenersamtaler. En dag hvor jeg ble utrolig godt tatt i mot, og dertil en dag fylt med mye god fotball!

Over: Vi ble godt tatt i mot av U15 analytiker Ruben og U17 analytiker Nuno!

Dette innlegget skal dog omfavne 360 simulatoren til Benfica, som jeg fikk teste ut før lunsj!

Hva er så en 360 simulator? Det finnes versjoner av dette, hvor du også har Dortmunds Footbonaut, og Hoffenheim. Simulatoren hos Benfica er på ca 20 meter i diameter mellom veggene. I midten er det inntegnet en sirkel på en kunstgressflate, som dog også er "spillområdet" til spilleren. Ballene kan spilles ut fra 4 forskjellige hjørner, og treneren kan forhåndsinnstille kraft, vinkel, skru, treffpunkt og høyde på ball. 

Over: Utførelse av en situasjon i simulatoren - mottak av ball, vende opp og avslutte i mål mot bakre høyre eller bakre venstre. Teknikken har dog sett lysere dager! Jeg slet noe for jævlig med de knallharde "skuddpasningene" jeg fikk "servert" som innlegg fra "kantene". Sjukt moro lell!

Så kommer vi til veggene. De kan tilpasses enhver spesifikk situasjon man måtte ønske å trene opp spilleren i, både for keepere og utespillere. Jeg fikk jobbe med alt fra oppspillsituasjoner, til langpasninger i lengderetning, scoringssituasjoner, pasninger i medløp etc... Alt bestemmes ut fra hva treneren forhåndsinnstiller via Ipaden, som kontrollerer absolutt alt! En keeper kan plasseres i midtsirkelen og bearbeide forskjellige skudd på seg, som kommer mot et opptegnet mål i bakgrunnen. Veggen i bakgrunnen lyses opp via LED lamper (som tåler en støyt), og på bunn av veggen er det installert en sensor som registrerer og forteller treffpunkt til ballen. 

Over: Variasjon på objektiv ved veggene, situasjon jeg befinner meg i, og ikke minst måten ballen skal håndteres på. Igjen er jo touchen bare himmelsk! Får holde meg til trenerrollen...

Men når bruker de dette egentlig? For det meste i perioden etter skader, for å trinnvis bygge spilleren inn mot treningsform igjen. Her kan man justere kompleksitet, tempo og intensitet til hvilket som helst nivå, som utfordrer perseptuelt/taktisk, motorisk og til visse grader strategisk i henhold til spillprinsipper. Utover det er det et fantastisk morsomt konsept for egentrening. 

video:2017-10-04 15.31.02Over: Video av 360 simulatoren hos Benfica!
Dersom du er nysgjerrig rundt dette konseptet for fotballtrening, kan du alltids sjekke ut denne utdypende Youtube videoen hvor Benfica forklarer bruken av simulatoren: https://www.youtube.com/watch?v=QEyLKLmiorQ
 

Hvordan kan vi skape variasjon i øktene som stimulerer til økt teknisk utførelse?

Merk: Dette er ingen konkluderende artikkel ihht kunstgressdebatten som har pågått, ei heller noen konklusjon eller kritikk i forhold til treningsmetodikk, foreldretreneres kompetanse eller annet mediaslikk som stadig dras opp i det uendelige - men et kort innlegg under flyturen min nedover til Lisboa rundt hvordan vi kan supplere flere elementer med hverandre for å forsterke den teknisk/taktiske utviklingen til unge spillere.

Over: Småtrøtt, men energisk, fotballtrener på vei mot Lisboa kl 07:00 - selvsagt med Norwegian og god service!

Jeg vil dog starte med en brannfakkel; Majoriteten av økter - organisert og uorganisert - har fortsatt et stort potensial i å forstå mulighetene for variasjonsbruk i øvelser for utvikling av teknisk/taktiske ferdigheter og dertil utfordring av spillere når de når komfortsonen, både i barne- og ungdomsfotballen.

Hva får meg til å stå igjen med en slik følelse? Jeg ser en god del fotballøkter, på både grasrot og elite nivå, lytter til erfaringer hos en god trenere, utdanner en god del C-lisens trenere og reiser rundt til forskjellig praksiser i verden ila året. Det samme slår meg hver gang; Den spesifikke variasjonen i alle øktene, alt med en sammenhengende baktanke hos seg som gjerne er satt i samarbeid med klubb, har vi fortsatt et potensial å jobbe videre med. Vi vet via Norsk Toppfotballsenter allerede at for langtidslæring er randomisering og variasjon viktige elementer, samtidig som at vi trenger fokusert trening mot et x antall repetisjoner innenfor den gitte oppgaven. Hva kan vi dog variere på, og har det noe å si? 

Underlag

Jeg vil begynne med et lenger sitat fra Hugo Tocalli, tidligere hovedtrener for Argentina U20 : "Det meste av talentet som de beste argentinske spillerne har hatt har vært utviklet ved å spille på dårlige baneforhold med ødelagte fotballsko - eventuelt ingen fotballsko i det hele tatt. De har alle lært å spille på fotballbaner fulle av humper og med tinnbokser som stakk opp av jorda. Om du kan kontrollere ballen på en overflate som det, vil det kjennes som det er hendene dine som kontrollerer ballen i det du kommer på en bra fotballbane"

Dersom vi relaterer dette inn til hverdagen; hvor ofte tar vi med barna på en humpete gressbane/slette for å jobbe med spesifikke tekniske utførelser? Vi kjenner fort overgangen fra kunstgress til gress som negativt, men jeg antar de fleste kjenner det går ganske fint i overgangen fra gress til kunstgress - muligens langt over forventning flere ganger? Kan vi da tenke oss hvilket potensial vi muligens mister i utviklingen når 360 (Jeg la inn 5 ufrivillige fridager her) økter organisert og uorganisert foregår på perfekte kunstgressflater uten den minste hump? Skal dog sies jeg ikke tar i betraktning hovedbanen til Snarøya SK på Hundsund! Vi vet også at variasjoner på underflate skaper en annen atferd på ballen, som igjen gjør det vanskelig å kontrollere - ergo må vi jobbe mer finmotorisk for å tilpasse oss ballen på de ujevne underflatene. Det samme inngår også for sandfotball/sandfootvolley, grusbaner, asfaltbaner mm. med også naturlig endring av øvelsesmetode i henhold til underlaget. Spill GJERNE på asfaltbane med barna i blant, det er mange fordeler å starte der. 

Men hva med tempo i spillet, hva med spillflyten, hva med klagingen til ungene fordi de ikke liker gress, grus, asfalt, sand spør du sikkert? Kom dere ut av komfortsonen. Er det vanskelig for spillerne, vil de også ha noe å strekke seg etter, komfort er din verste fiende - pedagogikken deretter står du som trener ansvarlig for å beherske. Alt kan varieres fra dag til dag, og det anbefales ikke å gjenta samme økt for hver dag.

Baller

Hva ville skjedd med spillerne, og hvilken reaksjon ville vi blitt mottatt med om vi dukket opp på trening med et nett fylt med skumballer en dag? Eller tennisballer? Kanskje volleyballer, eller muligens 3'er fotballer fremfor de samme 4'er eller 5'er ballene vi alltid kaster etter spillerne? Dersom spillerne dine ikke klager, tar utfordringen på strak arm og dere får til en utfordrende og god økt - gratulerer - du har isåfall sannsynligvis en motivert og nysgjerrig gjeng, og jeg spanderer gjerne en pils/brus på sportsbaren for å lære mer om hva slags typer dette er! Som regel antar jeg at spillerne bruker enhver anledning på å teste tålmodigheten din. I Benfica jobber de med forskjellige typer baller til spillerne, i eksempelvis, oppvarmingsøvelsen med variasjoner på touch hos 6-12 åringene. Med baller som inneholder forskjellig trykk, har forskjellig type overflater og av forskjellig størrelsesart sies det også at vi arbeider og utfordrer touchen vår i større grad, og må ty til en finere motorikk enn vi vanligvis bruker. 

Merk dog at jeg nevner dette som supplement og ikke hovedregel. En fin timing er å ta dette til bruk med en gang vi ser en bestemt (sterk/medioker) mestringsgrad av de spesifikke tekniske utførelsene vi ønsker å fremme. Om du lurer litt på en økt hva neste steg eventuelt kan være for spillerne, så ta gjerne en titt på fotballene dere bruker. 

Tenk også litt over hvor du begynner med ballene! Kommer de fra en trener på sidelinjen, midten av banen, bak mål fra en trener, igangsetting fra keeper, innkast, senter, dødball etc...

Mengde og øktprioritering

Jeg stiller meg stadig spørsmålet: Hvorfor øke mengde i takt med alder, og ikke snu litt om på det? Kan vi, dersom det er interesse for det hos x antall spillere, trene mer enn 2x1 time lagsøkt, 2x1 time akademiøkt med x antall timer uorganisert i uken etter en systematisert plan av hva vi ønsker å oppnå? Er det mulig å legge til rette for både det uorganiserte og det organiserte i en og samme økt for å øke mengde repetisjoner i en periode hvor fysisk utfoldelse er kanskje viktigst (5/6-11/12 år)? 

Tenke seg; Skole- og arbeidsdagen er over, og fotballøkten nærmer seg. Vi vet alle sammen at spillerne kribler opp med energi når de kommer i det sosiale laget, og trenerne kan oppleve stressende økter med kort tid for forberedelser og kort tid for utforsking. Hva med å ta med barna bort til nærmeste gress, grus eller sandkasse/bane, sette opp en fotballbane (enten kort, lang, bred, smal, stor eller liten, avhengig av hva vi ønsker å fremme hos barna den spesifikke økten) og la barna spille helt fritt i 1 time, hvor treneren kan stå og følge med mens barna tar seg av disiplinærsakene, reglene og flyten i spillet. I denne perioden har trenerne tid og mulighet for å planlegge, endre og sette opp hovedøkta. Etter denne "Fritimen" kan vi tilføye med 1 time organisert trening med det bestemte fokusområdet. Barna er da "varme" og klare for en økt med mer konkret oppfølging og coaching fra trenerne.

Dersom spillerne nå har opplevd 1 time akademi i forkant av denne økten, kan vi konkludere med at de har hatt 2 timer god oppfølging med variert trening og 1 time med uorganisert trening allerede. Vi kan dermed slå oss på brystet og konkludere med at spillerne har hatt økter med høy grad av variasjon og forhåpentligvis mange repetisjoner innenfor et stort omfang av variert typer touch.

Men så kommer vi til taktikk/valg i relasjon med teknikk! Har ikke det egentlig mye å si? Jo! Og dette er fullt mulig å legge inn i alle "tekniske øvelser" du bruker. Spørsmålet ligger dermed i om vi vil bruke tiden på slalom-løyper, eller mer funksjonelle øvelser i flyt med varierende grader av motstand. Jeg foretrekker selv det sistnevnte i forbehold til langtidsmessig læring fremfor nødvendigvis prestasjon "her og nå". 

Over: Sitat Sergio Aguero rundt barndommen og all løkkefotballen.

Motstand

Men hva ligger det i motstand? Motstand kan være alt fra en kjegle som passivt står i veien for deg og det eventuelle målet i øvelsen, til passive voksne i øvelsen, til passive og aktive spillere - både direkte og indirekte - alt fra hvor kompetent du kjenner deg som trener. Merk at spillerne tilpasser seg motspillere som motstand meget raskt. Om du oftere kan legge inn motstand som representerer en motspiller, som igjen gir et valgelement i henhold til motspill (passivt/aktivt), kan vi også legge inn aktive prinsipper i spillet og refleksjon for spillerne. Motspillet kan være liketall, overtall og undertall. Varier gjerne dette elementet i forhold til mestringsgraden hos spillerne, og prøv å utfordre dem så fort de mestrer oppgaven. Om vi tar det et skritt videre kan du også variere motspillet etter hva du forventer vi møter i de forskjellige situasjonene og fasene av spillet. Med en høyere grad av motspill, både i antall og nivå, kan man også legge inn tydeligere føringer på samarbeidsevnen mellom medspillerne. Jeg kan i en senere post komme inn på hvordan vi kan variere motstander i forhold til avstander, posisjoner, roller, åpen/lukket tilstand. 

Banestørrelser

Med forskjellige banestørrelser kan du også i stor grad variere belastning hos spillerne, målsetting, situasjoner/faser, og tilpassing for spillerne til egen spillestil. Den enkleste formen er å tenke liten bane = lite tid/lite rom, og stor bane = mer tid/større rom - selvsagt i relasjon med antall spillere på banen. Du påvirker i hvilken grad spilleren kan bruke flere touch og hvilken grad av touch spilleren bruker. Du begrenser/øker tidsomfanget spilleren kan innhente informasjon i forkant, og om du vil jobbe innen kombinasjonsspill, vendingsfaser eller spill i lengderetning. Legg opp banestørrelsen etter hva du selv ønsker å oppnå, og i hvilken grad av rom du forventer spillerne vil møte i kamparenaen. 

I norsk fotball opererer vi med disse standardstørrelsene: 

- 3'er fotball: 15x10 meter

- 5'er fotball: 30x20 meter

- 7'er fotball: 50x30 meter

- 9'er fotball: 60-72x48-50 meter

- 11'er fotball: 100-105x60-68 meter

Vær meget spesifikk på romforholdene, og uansett se for oss hvilke romforhold vi ser for oss i de gitte situasjonene/fasene av spillet. En 3v3 i etablert fase høyt i banen kan hende har mindre rom/tid enn eksempelvis 3v3 i en kontringssituasjon i lengderetning.

Mange er også vant med å legge inn forskjellige soner i spillet, som igjen representerer forskjellige typer rom som de anser som viktige. Her er det bare å eksemperimentere med korridorer på siden samt sentralt i banen, og soner i kvadratiske/rektangulære former i forskjellige størrelser som viser til viktige rom å utnytte. Disse kan også ha et poengsystem inkludert i seg. 

Over: Sergio Aguero om forskjellen på underlaget, og dertil gevinstene, da han spilte som barn.

Regler for spill

Her er det gjerne litt lapskaus hva folk foretrekker, men jeg legger merke til at det fortsatt er meget vanlig blant flere å begrense mulighetene til spillerne (eksempelvis justere ned til maks 2 touch per spiller). Her står jeg gjerne i den andre enden, og erfarer at det finnes langt flere andre positive metoder for å kunne oppnå hva vi ønsker i spillet uten å begrense. Dersom du ønsker å bearbeide pasningsspillet til spillerne, kan justering av banestørrelsen og veileding på "når man bør spille ballen fra seg" gi en langt mer positiv effekt på sikt med tanke på å skape intelligente spillere, fremfor spillere som kaster fra seg ballen som om det skulle vært en bombe etter å ha levd etter maks-2 touch regelen de siste 5 årene. Videre kan regler også være i relasjon med en bonusgevinst i spillet, fremfor stopp i spillet - eksempel 1; Dersom laget klarer å spille seg frem til mål uten å få et brudd i spillet, får de 3 poeng dersom de scorer. Dette fremmer en belønning dersom regelen oppfylles, og fremmer videre inn mot et pasningsspill uten nødvendigvis å bryte opp spillet. Eksempel 2; Dersom en spiller klarer å drible av en motspiller før scorte mål, får de 2 poeng. Her er det igjen viktig å være spesifikk, og tenke over hvilken effekt de forskjellige reglene vil kunne ha for laget. 

Jeg håper dette innlegget har satt i gang noen tanker i hvordan å organisere fotballøkter. Jeg tok størst forbehold inn mot grasrotnivået, men det kan også relateres i stor grad mot de fleste nivå. Legg gjerne igjen en kommentar om hva du mener rundt variasjonsprinsippet i fotballøktene, og hvordan du har erfart de ovennevnte punktene!

 

Skadeforebygging med GPS hos FC Barcelona!

Her er gjengen på stranden, fra venstre: Hugo (Australia), meg, Geoffrey (Canada) og Alfred (Sverige)


Med 3 dager igjen kjente vi alle at de to første modulene hadde gått kraftig inn på oss, både teoretisk og integrering mot praksis! Med mange nye, sterke inntrykk, og ikke minst mye faginnhold, var det viktig å være nøye på restitusjon mellom dagene. Dette måtte jeg dog være meget tydelig på ovenfor min Kasakhstanske kulekastende venn på 2,05 meter som spilte av øst-europeiske krimserier for hele gangen. Med en god overtalelsesteknikk og med et smil på lur, var Kasakhstaner'n kompis og vi fikk oss god søvn igjen!

Alt lå til rette nå for et av flere høydepunkter med modulene: Skadeforebygging og fysisk trening i regi av FC Barcelona!

Dag 5 - Skadeforebygging hos FC Barcelona og avansert kampanalyse

Denne dagen var en dag preget av stølhet og stivhet og muskler og ledd etter den knallharde fotballøkten dagen i forveien (endog stølheten ikke hadde satt sitt verste preg enda). Men med et smil og 2 espressoer innabords var vi klare for en ny og lærerik dag ved idrettsfakultetet til Universitetet. Jeg satte meg som vanlig ganske nær for å få med meg hver minste detalj som kunne gå an. Vi begynte dagen med videreføring av kampanalyse fra dagen i forveien, og satte standarden med en god workshop hvor vi diskuterte timing og innhold for analyse av motstander og presentering av dette. Vekten av diskusjonene gikk inn på hvordan vi tilpasser pre- og post-analyser inn mot forberedelsene til neste kamp, og hvordan vi kan basere ukene på analysearbeid for maksimering av prestasjoner. Dette utspilles tydeligst mellom type 1 og 2 ukesykluser (1 & 2 kamper i uken), hvor mengde med analysemøter og analytisk tilrettelegging øker i takt med at treningsvolumet går ned. Vi var også godt innom tracking, 

Så var det tid for representanten fra FC Barcelona. Antonio Josè Gomez kom rolig og avslappet inn i rommet, og bar med seg en meget sterk trygghet innen idretts- og fotballfaget. Innholdet han kom med strider sterkt mot den "klassiske" portugisiske tankegangen med Vitor Frades' taktiske periodisering - her gikk det mer mot en isolert "fotballspesifikk" fysisk styrketrening med hensikt å redusere skadeomfang. En av teoriene man baserer seg på er forholdet mellom kropp og handlinger den må håndtere i fotballbanen. Vi vet at kroppen må tåle et x antall ekstra newton i tillegg til egen kroppsvekt i hver handling som omhandler retningsforandringer og luftaksjoner (eksempelvis vendinger og hopp). Det er derfor nødvendig å bearbeide musklene til å håndtere en slik belastning ved bruk av proprioseptiv og klassisk styrketrening. Dette deles opp igjen om det er forebygging av skader eller rehabilitering etter skadeomfang. Ved forebyggingsarbeid var det ønskelig å legge dette til rette i forkant av øktene, hvor øktene var korte (30-45 min - altså ingen vits å skulke dette folkens!) og spesifikt rettet for å varme opp i forkant av økt, tillegg til utvikling av fysiologiske fordeler. Merk at det ikke er snakk om tung styrketrening, men lettere vekter med fokus på raskere aksjoner. Når de raske aksjonene avtar i hastighet, tar man fatt på en ny muskelgruppe. På dette viset får man opprettholdt en høy intensitet på styrketreningen, holder belastningen lavt, men jobber med maksimal styrke ved raskere aksjoner. Med riktig og variert forebyggende styrketrening vil skadeomfanget reduseres. Hovedomfanget (92% av skadene) omfatter hamstring (37%), lysker (23%), overside lår (19%) og leggmuskler (13%) - dog kan forskning vise til forskjelligheter her, og disse muskelgruppene omhandler til dels også flere mindre grupperinger som kan forebygges på hvert sitt vis. Det viser seg uansett at rundt 40% av skadene kan unngås ved riktig forebygging. En morsom detalj er også at styrketreningen foregår innendørs i telt, med kunstgressunderlag og fotballsko - dette fordi de antar vil gjøre øktene mer spesifikke hva angår det motoriske aspektet. 


Her presenterer vi en øvelse i relasjon til mikrosyklus og dernest belastningsspesifikt. Foto: High Performance Football Coaching.


Foruten treningsmetoder ser man også at forholdet på belastning er viktig for unngåelse av skader. Av mine erfaringer er mange opptatt av å skape topping av "form" i forskjellige deler av sesong/måneder/kamper/uker (ref. forskjellige tankeganger) i både bredde og opp mot toppfotballen. Derimot ønsker FCB det tvers motsatte, og vil skape en jevn styring av belastning, hvor de også heller øker belastning og intensitet i perioder med heftig kampprogram fremfor å ta "pauser". Da går gjerne volum ned (1 time), men intensitet høyere opp. Det kan også hende det er doble økter, som varer i kortere tid men innehar et heftigere innhold. Videre fikk vi se individuelle planer, og det er ikke lite som er levnet til tilfeldigheter der i gården. Alt dokumenteres av innhold i treninger, data fra GPS og aksjoner, for å kunne overvåke belastning hos spillerne. Øvelsene tar utgangspunkt i en rekke variabler når de konstrueres: de bioekjemiske forholdene hos spilleren (tenk idrettslære), det kreative og ekspressive hos spilleren (frihet innen rammer), det emosjonelle aspektet (konkurranser), sosio-affektive forhold, det individuelt kognitive hos spillerne, det koordinative og fysiologiske forbedringer. De er ellers meget posisjons og rollefaste inn mot ungdomsfotballen - dette fordi de ønsker spesifikk tilpassing av ungdommens fysiologi inn mot kravene som stilles i de forskjellige rollene. Eksempelvis er de fysiologiske kravene hos en falsk 9'er forskjellig fra en boks-til-boks midtbane. 

Under landskamp Portugal v Ungarn, her er jeg sammen med Ricardo (Portugal) og Muhammad (Palestina)

Til slutt lurte vi hva som var fellesnevneren hos alle spillerne som slår igjennom hos FC Barcelona - så her er svaret til alle unge og håpefulle fotballspillere fra Norge til hvordan bli best: Toppspillerne i FC Barcelona elsket spillet så til de grader (kall det fotball 24/7). Spillerne elsker konkurranser og er meget konkurransedyktige. Til syvende og sist er de utrolig flinke til å jobbe i team og samarbeider lett med hverandre!

Avsluttende:

Foruten det som er beskrevet har vi gått grundig igjennom belastningsstyring, grunnleggende fotballideer og konsepter i Portugal, samt skadeforebygging utover resten av kurset. Igjen er det meget mye innhold. Jeg er åpen for å ta en prat med de som ønsker å vite mer om hva som ellers foregår her! 

Mens jeg har fullført dette har jeg tilbringet tid i Oslo for å fullføre min bacheloroppgave innen pedagogikk ved UiO og samtidig innlevere 2 sett med 7 utdypende spørsmål rundt de to første modulene i Lisboa. Akkurat nå befinner jeg meg i Lisboa for modul 3 og 4, hvor vi tilbringer tiden med ledelse og videre basisideer i fotballen. Alt forberedes spent inn til Mourinho kommer, så følg med på bloggen for oppdateringer utover! 


En del av gjengen, fra høyre: Rodrigo (Brasil), Geoffrey (Canada), Jessica (Kina), Alfred (Sverige), Mikko (Finland), Mohammed (Kuwait), Muhammad (Palestina). 

Fotball, avansert analyse, GPS, grunnleggende lære om idrett og masse, masse, espresso!

Her kommer fortsettelsen på forrige innlegg jeg la ut vedrørende studiet mitt "High Performance Football Coaching" ved Universitetet i Lisboa. Grunnet innlevering av bachelor oppgave og jobbing mot muntlig eksamen innen bacheloren i Oslo, samt innlevering av oppgaver til studiet i Lisboa i tillegg til jobb har jeg måtte avvente de to siste innleggene av de to første modulene. Men her kommer nummer 2, like lang som en god og gammel Flo-pasning!

Dag 2 - Grunnleggende forståelse av styrke i fotballen, og biomekanikk!

Første dag var over, og hele gruppen av oss trenere hadde overraskende fort etablert god kjemi! En fantastisk åpen og varm gjeng satte standarden første dagen, vi kunne bare glede oss stort til dag nr 2 - som skulle bli et teoretisk hav å svømme ut i! Etter to kaffekopper var godfølelsen på topp, og vi kastet oss ut i temaet styrketrening og treningseffekter av muskelen. Det pragmatiske inntoget i denne verden gjorde det også oversiktlig og lettere for oss å ta til læringen - og takk høyere makter for det, for dette var alle 3 årene med idrettslære ganger 10 presset inn i 6 timer. 

Teorien ble delt inn i 4 hovedområder, hvor alt fra faktorer til kraftutvikling, styrkekomponenter, nevrale systemet og videre krav i fotballen spesifikt var noen av områdene som ble tatt opp - og det var ikke en brøkdel av alt en gang! Det spennende var å få et helhetlig inntrykk av basiskomponentene, og prøve å se integreringen av disse inn i vanlig fotballspill. Dette kom vi inn på senere i kurset - og man forstår samtidig hvor viktig hver detalj av basiskunnskaper om kropp, sjel og treningsmetodikk med effekter er i forståelsen av konstruksjon av så spesifikke fotballøkter som mulig! 

Etter 5 timer teori - og selvsagt småpauser med litt portugisiske småkaker (disse kakene er en grunn i seg selv til å ta en ferie i Portugal - utrolig gode) - samt en god lunsj og mingling i gangene - var det tid for noe jeg selv ikke har lest meg så nøye opp på siden innleveringen av min "Biomekaniske analyse av volley'en til Zinedine Zidane i CL-finalen 01/02 sesongen mot Bayer Leverkusen på ærverdige Glasgow stadion"! Dette skjedde i glansdagene på Bjerke Vgs, 2011, i klasse 2IDB med Simen Røine - dog skal det sies at jeg scorte høyt. Det vi skulle igjennom nå hadde noen kjennetegn fra tidligere erfaringer, men fortatt ekstremt mye å svelge unna. Vi gikk igjennom 3D og 2D analyse av mekanikkene, og brukte selvsagt Cristiano Ronaldo samt et helt vanlig spark på fotballen som utgangspunkt. Det som er spennende å ta med videre herfra er hvor viktig hver minste detalj, vinkel, hastighet og plassering (alle detaljer du egentlig kan komme på) av kroppsdeler har å si for en perfekt utførelse av en handling, og hvor OBS vi som trenere må være på hver spesifikke og usynlige detalj hos spillerne. 

En lang og meget tung faglig dag ble avsluttet med middag i sentrum og et par iskalde Super Bock sammen med flere av medstudentene! Humør som alltid stigende! Til slutt fikk en gjeng slitne trenere dratt seg hjem igjen til studentboligen, og jeg kan love deg at vi sov tungt den natten!


Skål a! Middag sammen med gode venner! Fra venstre: Jessica (Kina), Miko (Finland), Alfred (Sverige), Geoffrey (Canada), meg, Mohammad (Palestina).
 

Dag 3 - Fotball!! Og GPS!!

Firkantøvelse: av variasjoner i spillet brukte vi - maks 1 touch, maks 2 touch, fysiske mål å score på når forsvarere vinner ball, skiftninger på touch. Store avstander å dekke i midten, noe annet enn firkant-lekene de fleste liker å bedrive. Foto: High Performance Football Coaching

Nå snakker vi! Dag 3 ankom, og vi går mer fra den grunnleggende forståelsen av idretten til å få se profesjonell bruk av det i en portugisisk metodikk! Dette var også en dag som varte fra 09:00 - 21:00 med teori og praksis. 12 timer i strekk med det beste du vet er ikke å forakte, selv om jeg ikke holdt tellingen til slutt på hvor mange espressoer som ble svelget unna på rad under hver pause for å holde konsentrasjonen oppe på et maksimum!

Første modul tok for seg det grunnleggende rundt fotballspillet. Vi spesifiserte oss inn mot grunnkonseptene og strukturene som ligger naturlig i spillet. Dette omgjaldt å fase-dele og sone-dele banen opp  i forhold til spillets gang og hvordan lag ofte former seg i de fleste sonene. Videre splittet vi i det vi i Norge kjenner som "indidivudell dimensjon / player sub-system", "relasjonell dimensjon / group sub-system", "strukturell dimensjon / team sub-system" og "kamp dimensjonen / game system" som rager på topp. Disse systemene korrelerte vi igjen inn mot forskjellige kjente grunnleggende faser og kjennetegn som bør jobbes etter i henhold til coaching aspektet. En fin gjennomgang, og god introduksjon for å få en helhetlig forståelse av tankegangen deres. 

Så var det tid for å lære om spesifisering av mikro-, mesosyklus i relasjon mot taktisk periodiseringsprinsipper, metoder og spesifisering av innhold i de forskjellige dagene ut fra grunnprinsippene og data. Det sistnevnte er vel det viktigste: Kunne overvåke, analysere og forstå data fra GPS (vi brukte STATSports, i tillegg til drone som filmet økten) og implementere dette i hverdagen for, blant annet, å overvåke belastning. Det hjelper oss igjen å vurdere om tidsperspektiv, banestørrelser, avstander, antall med-/motspillere etc er på et fint nivå ift en jevn utvikling hos spillerne, eller om vi må justere metodene for å treffe belastningen og utviklingen vi ønsker. Dagene i mikrosyklusen innehar 3 spesifikke aktiveringsdager, 1 restitujonsøkt etter kamp og 1 resitutsjonsøkt før kamp. Aktiveringsdagene følger de generelle prinsippene i idrettslæren. Den ene dagen har fokus på småbanespill og dertil mange eksplosive handlinger i løpet av kort tid. Den andre dagen fokuserer på lenger tids storbanespill med fokus på det aerobe hos utøverne. Den siste omhandler høyere hurtghetsaspekt hos spillerne, og er strippet ned i kompleksitet for at spillerne kan dra på mot maks hastighet, med lenger pause mellom repetisjonene - kan f.eks. være 2v1 med lang bane). 

Etter masse småkaker, espressoer og filosofering i fotballen, var det på tide å spenne på seg fotballskoene og komme seg ut for å dra noen luker. Da vi kom ned på banen fikk vi utdelt de kjente "BH'ene" man ellers ser stjernene i Europa pryde seg med under treningsøktene. Den var stram, men ikke ubehagelig, og man følte seg smått proff i dem - trodde aldri jeg skulle si slikt om en sport-BH. Oscar og Ricardo (lærerne våre) kom med "pod'en" og festet den bak "BH'en". Økta inneholdt 4 øvelser: Vi begynte med en firkantvariant med flere variasjoner, så videre i en 3v3 øvelse med fokus på overgangsfasen, storbanespill 7v7 med variasjoner og en siste øvelse med fokus på innlegg og scoring i boks med overtall. Formålet var å se forskjell på fysiologiske dataen i de forskjellige øvelsene - og finne kategoriseringen på dem. Jeg skal love dere en ting etter økta; JEG HAR ALDRI VÆRT SÅ SLITEN ETTER EN FOTBALLØKT NOENSINNE! Jeg sammenligner da trettheten i kroppen opp mot helvetesøktene jeg hadde med Grorud G19 som 15 åring, hvor vi sprintet som hodeløse høns i Lillomarka før det var en hardcore styrkeøkt på Grorudbanen med snø opp til knærne. Så til alle dere som fortsatt holder fast ved løping til skogs/isolert løping uten fotballspesifisitet; dette er bedre. Videre gjør jeg tanker om hvor mye man kan påvirke en økt fysiologisk og læringsmessig uten å behøve å si så mye som trener. Det er også spennende hvordan fokuset er på å dra ut størrelser på spillflater fremfor å gjøre dem unaturlig små! Motspill var alltid inkludert i økta!

Over: Team fantastic red (Benfica)! I gruppe med Alfred (FCK) og Nuno (Benfica), vi var også tre av de som fikk STATSport BH på! Klargjør oss for kamp! Foto: High Performance Football Coaching


Endte opp slik etter 2x3 minutter med 3v3. Ergo - store områder å dekke for hver person, maks intensitet, tungt! Foto: High Performance Football Coaching

Med utrolig såre føtter, melkesyre i bena og mange inntrykk - var det på tide å finne en lokal restaurant igjen, med noen gode, kalde, Super Bock! Vi rundet av kvelden med mat og masse latter, og kunne ta kvelden med følelsen av en god innsats alle sammen! 

 

Dag 4 - Analyse, Manchester City og City Football Group!




Bildet: Nuno, Mohammad og jeg presenterer tankene våre rundt fremtidens fotballspillere. Foto: High Performance Football Coaching

Nå har hele gjengen kommet godt i siget hvor praten og latteren går i en ganske lett tone! På besøk har vi blant annet Pedro Marques fra City Football Group, og som er tidligere analytiker for Manchester City. Vi får introdusert et digert system i regi av City Football Group og hvordan den nyeste analyse-softwaren brukes i internasjonal toppfotball. Tro meg, systemet var det en høy klasse over. Det var kartlagt spillere over hele Europa, i tillegg til data på lag vedrørende spillestil, attributter, statistikk etc - overlegent noe annet jeg har sett. Videre gikk vi også igjennom prinsipper til bruk for analyse, og kunne bruke av den digre kompetansen to av våre erfarne medstudenter (Benfica & PSG) innehar på feltet. Vi gikk også igjennom hvordan vi anså den fremtidige fotballen, med deriblant dagens utvikling hos individer og teknologi i bakhodet. 



Da var post 2 av 3 fra første to modulene ferdig! Sender en fotballhilsen fra medstudentene mine Ricardo (Portugal), Richard (India) og Rodrigo (Brasil), dog litt slitne etter en intensiv økt! 

Stay tuned for siste post, før reisen går ned igjen til modul 3 og 4!

High Performance Football Coaching Lisboa - Post 1!

Over: Alle samlet for økt hvor vi testet GPS. Sammen med lærerne våre Oscar Tojo og Ricardo Duarte! Jeg står i midten bakerst med rød tskjorte og GPS måler rundt. Foran meg er Geoffrey fra Canada, til min venstre Ruben fra Portugal og til min høyre Mohammed fra Saudi Arabia.

Dag 1 - Vond morgenkaffe, nye bekjentskaper og gode gamle idrettslæren

Da var det i gang! Jeg sto opp klokken 07 om morgenen, som sådan skulle bli starten hver morgen for morgenritualene. Ritualet ble oftest: På med slippers, håndkledet rundt livet, et "god morgon" til Alfred, et "moi" til Mikko og "good morning" til resten, inn i dusjen, på med klærne, frokost og litt latter rundt frokostbordet før vi var i gang! Jeg bor i et enkelt og hyggelig bokollektiv for studenter, i regi av universitetet, med 50 meters gåavstand mellom soveplass og seminarrom på Uni. Bokollektivet har et felles bad/toalett, og et felles spiseområde. Helt enkelt med en meget trivelig atmosfære. Men kaffen, det aller helligste om morgenen, var dessverre en sort suppe - og vi endte med å ta smånipp av den om morgenen, for så å forte oss til espressoen på universitetsområdet. Espressoen ble dog en livsnødvendighet for alle utover uken, med hver dag som forholdt seg fra 09 om morgenen til 20:30 om kvelden, med ren fotballteori og noe praksis! Merk utover i artikkelen her at vi har vært innom UTROLIG mange temaer, og jeg får dessverre ikke plass til alt. Mye er også individuelt, kollektivt og kulturelt basert, og er vanskelig å kunne generalisere inn for et publikum som en "oppskrift for suksess". Jeg presenterer videre enkle konklusjoner som kan være relevant for dere. Dersom det er noen spørsmål, om du ønsker videre diskusjon, eller om noe er uklart, er det bare å ta kontakt! 



Over: Første time med João Brito. Jeg sitter som nr 3 fra tavlen.

Så var klokken slagen 09:00 første dag! 17 spente deltakere fant seg en plass rundt hesteskoen. Etter litt formaliteter var vi i gang. Først ut var João Brito, A-lags trener for det portugisiske landslaget. Temaet var det fysiologiske perspektiver i fotballen, restitueringsprosedyrer og kampoptimalisering. Utgangspunktet var A-landslaget til Portugal med uke som innebar 2 kamper. Vi diskuterte alt fra individualisering av opplegg, verktøy til bruk av restitusjon, jet-lag/reiser, og bruk av koffein som element i kampoptimaliseringen.

Hva lesere kan ta med videre: 

  • Restitusjonsfasen tar lenger enn 3 dager etter kamp
  • Vi ble presentert for 3 måleenheter inn mot å kartlegge restitusjonsfasen hos spillere:
    • Myoglobin nivå i blodet - reparering av muskler, binder oksygen, øker nivå av laktat (melkesyra) i musklene
      • Begynner å reduseres like etter kamp, bruker 24 timer på å nærme seg nullpunktet, over 72 timer for nullpunkt
    • Kreatinkinase nivå i blodet - muskelreparering.
      • Bruker 48 timer på å starte senking, dog over 72 timer før den kommer ned på et lavere nivå.
    • Interleukin 6 nivå i musklene - Motvirker inflammasjon i musklene
      • Begynner senking av nivå like etter kamp, Bruker dog 72 timer på senking av nivå. 
    • Muskelglykogen nivå i musklene - Energiproduksjon i musklene
      • Starter økning av nivå like etter match. Er dog ikke fulle lagre selv etter 48 timer. 
    • Ergo restitusjon: 
      • Kroppen bruker minimum 3 dager på å restituere seg, og er fortsatt ikke 100% etter kamp. 
      • Fra et fysiologisk perspektiv: 
        • Første 2 dagene etter kamp bør brukes på restitusjonstrening, fri dag 3.
          • Eksempel dag 1: 30 min intensiv sykling i korte intervaller. Avslutte med foamroaller
          • Dag 2: Høyere volum. Fortsatt høy intensitet i lavere doser utover økten.
          • Ergo: Behold intensitet, senk volum, senk hyppighet, øk restitusjonstid mellom repetisjonene. Fotball er en intensitetssport og må bevares sådan. 
        • Dog: Vær kulturbevisst og ta hensyn til to ting:
          • Spillernes "Well being" - hvor fresh spilleren vil være inn mot øktene
          • Kulturell betingelse om når de "pleier" å kjøre fridager. 
  • Lær spillerne å kunne styre egen trening 
    • Definisjon trening: "Alt som omhandler forbedring av spillerens prestasjoner, både på og utenfor banen"
  • Bruk kaffe og tilførsel av næring hyppig utover kampen for økning av glykogen nivå tidlig
    • Kaffeformelen: 3-6 mg koffein pr Kilogram. 
  • Angående pre-season:
    • Dropp den tradisjonelle formen for pre-season med lav-intensitets/høy-intensitets perioder. 
    • Fokuser på å tilpasse troppen inn mot den hverdagslige belastningen og metodene. 
      • Kan variere mellom Type 1, type 2 og eventuelt type 3 sykluser.  
    • Forenklet definisjon av typer mikrosykluser:
      • Type 1 = 1 kampdag i uken
      • Type 2 = 2 kampdager i uken
      • Type 3 = 3 kampdager i uken. 

Videre gikk vi dypt inn mot studier av intensitetsstudier av fotball og periodisering ved mikro og makrosykluser. Dette er noe jeg senere vil lage et innlegg på for videre diskusjon. 

Uansett - etter en god og lang sekvens, tok vi en god lunsj! Perfekt tidspunkt for mingling, bli kjent med de nye bekjentskapene og også prate med foreleserne. En god lunsj ble avsluttet med 3 kopper espresso, før det bar seg inn for en ny dose lærdom i fotballen! 

Neste ut: Sidónio Serpa og idrettspsykologi satt i fotballpraksis!

Da var det tid for Mr Serpa! Det betød også et tema som engasjerer meg meget sterkt - det idrettspsykologiske aspektet! Emnet tematiserte opp agendaen slik: 

  1. Cristiano Ronaldos psykologiske oppbygging som spiller!
  2. Psykologiske karakteristikka hos spillere som presterer på det høyeste nivået
  3. Forberedelser til prestering mot det høyeste nivået på et psykologisk plan
  4. Trenerens rolle
  5. Gruppe og team dynamikker
  6. Teamet og individet - korrelasjonene
  7. Teambuilding

Smørbrødlista er ikke liten, og hvert punkt kan jeg nærmest igjen bygge flere innlegg rundt. Vi startet høyt, og ble servert Cristiano Ronaldo som utgangspunkt for å bygge motstandsdyktighet/resiliens.

Dette var en spiller som i ung alder søkte seg langt utenfor egen komfortsone. Spilleren dro tidlig av sted til Sporting Lisboa sitt fotballakademi, helt alene, og møtte tidlig motgang. Dog for å mestre motgangen jobbet C Ronaldo svært systematisk, i samråd med sterk emosjonell støtte fra familie. Ellers var grunnarbeidet svært basis: 

  • Han satte seg tydelige, men oppnåelige mål. Han var flink til å hele tiden finne sin grense for optimale utfordringer. 
    • Han viste tidlig veldig høye mål, og intensiverte den indre motivasjonen svært tidlig for å lykkes.
  • Han trente mer enn de andre, og jobbet for perfeksjonisme
    • Det fortelles at han trente på egenhånd med medisinballer på 3-5 kg fremfor vanlige fotballer. Ronaldo trodde dette ville gjøre han hurtigere og bedre med ballbehandlingen. Jeg kan ikke her henvise til noen forskning som konkluderer tilfellet!
  • Han jobbet for kreasjon og utviklet stadig ideèr for å løse utfordringene på veien. 
  • Når Ronaldo jobber i 1v1 jobber han i større grad analytisk enn gjennomsnittet, og er utrolig hurtig på å oppfatte endringer og biomekaniske/tekniske kjennetegn hos motstander.

OBS: Vær oppmerksom på to typer perfeksjonisme:

  • Perfeksjonisme i den grad at du setter deg høye, men oppnåelige mål for ytterligere forbedring - Den ønskelige formen. 
  • Perfeksjonisme som holder deg tilbake ved at du frykter å feile i forsøket. 

Videre bygget vi oss inn mot de psykologiske karakteristikkene hos toppspillerne. Jeg tror ikke konklusjonen av karakteristikka vil overraske noen. Spillere som nådde toppen viste:

  • Høyere nivåer av selvbestemmelse 
  • Høyere nivåer av resiliens - motstandsdyktighet mot stress og press
  • En mer tilpasset form for perfeksjonisme
  • Er generelt mer dedikerte mot idrett, og spesielt fotball

Disse punktene kobles tett opp mot indre motivasjon, og er noe vi bør være med å stimulere fra ung alder. Videre innehar toppspillerne en unik reguleringsevne kognitivt. De regulerer ved konstant bruk av feedback til seg selv, og etterlater dermed svært lite til tilfeldighetene. Videre er problemløsningsevnen deres effektiv, og de er eksperter på fokusering inn mot situasjonene. I tillegg er multitasking evnene meget gode. De gjenkjenner og løser flere oppgaver i omgivelsene på samme tidspunkt, noen mer komplekse enn andre. De er flinke når de må regulere oppmerksomheten, og kan fokusere på ørsmå, men avgjørende, detaljer i spillet. Utover dette er planleggingen de gjør av handlinger i forkant meget nøyaktig. Kort og greit analyserer de spillet i flere fragmenterte biter, som igjen oppleves helhetlig, og dermed gir dem et hurtigere fortrinn for planlegging av handling. Les spillets kompleksitet tidligere, og utfør handlingen mer effektivt! Trenere må alltid passe på at øvelsene stimulerer videre utvikling kognitivt, på et felles-individuelt plan. 

Videre har vi noen psykologiske evner spillerne må kunne håndtere utover kampen. Disse evnene er dog mulige å trene opp, og er mulige å ha som temaer inn mot vanlige økter. Evnene omhandler:

  • Regulering av vekkelsen
    • Koblet inn mot det emosjonelle og kroppens reaksjoner mot tankene dine.
    • Mer fokus inn mot prestasjonene som vekker en negativt og spent emosjonell følelse kan føre til energitap. 
    • Eksempelvis nervøsitet inn mot kamp, som fører til sterkere hjerteslag.
    •  
  • Visualiseringsevne
    • Å kunne se for seg situasjonene som vil påvirke spillet ditt
    • Spilleren bør kunne visualisere ved sansebruk, og ikke bare bilder i hodet, for optimal visualisering
  • Administrering av egen motivasjon
    • Hvordan regulerer vi og snakker til oss selv?
    • Snakker vi negativt/positivt til oss selv?
    • Hvilke kommandoer gir vi oss selv i kamper? Er de ladet inn mot egen suksess, og da i hvilken grad? Egen suksess på egen vilje, eller suksess for å forhindre en negativ hendelse senere?
  • Regulering av selvtillit
    • Tenk en høy selvtillit vs lav selvtillit inn mot kamp.
      • Vi trenger litt angst inn mot situasjonene som er med å vekke kroppen. Dog må den være kontrollert.
  • Emosjonell regulering
    • Regulering av tanker i hodet og følelser deretter
    • Tanker påvirker følelser
      • Følelser påvirker handlinger
        • Handlinger vekter suksess/feiling
  • Regulering av oppmerksomhet
    • Er spilleren fokusert nå, eller mot fremtiden? 
    • Spilleren bør fokusere så langt det går mot nåtiden, og hva som skjer i nuet. 

Kort og greit handler alt dette om å finne egne optimale emosjonelle nivåer inn mot kamp. Alt starter med tankene en selv har, og hvilken emosjonell vekkelse disse tankene innebærer. Alt spilleren skal fokusere på er prestasjonsøkningen her og nå. Derfor sier vi optimal, for å holde spilleren på tærne, men samtidig ikke overanstrenge spilleren mentalt og emosjonelt. 

Det er utallige metoder der ute for å regulere tanker og emosjoner. Vi ble presentert for disse metodene som både er basis og enkle å utføre: 

  • Målsettinger
    • Spillerne lærer å sette optimale mål i forhold til evner, og tidsperspektiv. 
  • Samtaler med en selv
    • Veksling mellom unngåelses og suksessmotivasjon
      • Må fokusere på positivt selvsnakk som kan få spilleren i emosjonelt optimalt nivå
      • Dog er dette svært individuelt, og spilleren må lære seg å kjenne etter dette.
  • Kontroll på egne tanker
    • Lære å kanalisere tankene inn mot egen suksess
  • Visualisering
    • Se positive bilder inn mot egen suksess
  • Pusteteknikker
  • Avslapping
  • Utvikle egne rutiner inn mot kamp
    • Rutiner i privatliv og under kamper

Her finnes det utallige metoder, og spilleren er avhengig av å finne det som passer en selv. Rutiner kan ende opp med å bli noen morsomme historier rundt overtro, og det eksisterer flere morsomme eksempler på dette. For eksempel trodde Adrian Mutu at ingen kunne skade ham som spiller dersom han hadde underbuksa på vranga (http://www.telegraph.co.uk/sport/football/teams/arsenal/4805924/Top-10-Football-superstitions-to-rival-Arsenals-Kolo-Toure.html). 

Trenerens rolle må vi si er en stor bidragsyter for den psykologiske utviklingen til spillerne.

Som trenere har vi en diger rolle for hvilket klima vi ønsker å bygge opp for spillerne, og utslagene dette vil gi for de emosjonelle nivåene. Man må kunne opptre som en "hobby-HR" (Human Resources). For å kunne dette må også treneren kunne håndtere egne emosjonelle følelser, og være bevisst over en selv - hva angår visjoner og verdier. Videre skal han vise seg som en referanse for spillerne, og kunne vise til forskjellige verktøy til bruk for håndtering av seg selv. Kort og greit hjelper det å vær en så positiv faktor som mulig inn mot prestasjonsøkningen. Spillerne ser mye mot treneren, og hver eneste lille detalj plukkes opp av spillerne og gjenspeiler trenerens atferd, verdier og visjoner. Treneren må kunne forstå empati, og gå inn i spillernes emosjoner og forstå dem. Treneren må kunne kontrollere og administrere relasjoner med spillerne, og jobbe for å holde positive relasjoner ladet inn mot prestasjonsoptimalisering. Til slutt jobbe for å skape et positivt emosjonelt klima i teamet.

De største trenerne kjennetegnes ved å kjenne til de menneskelige aspektene ved spillerne. Selv ved forskjellige metoder vil basisprinsippene rundt dette være universelle. 

Gruppe og team dynamikker, og hvordan jobbe med teambuilding.

Dette er temaet for alle som har sittet med "Psykologi i Organisasjon og Ledelse" av Kaufmann, vil dette være pur oppsummering. Når vi jobber i team, vil vi definere dette som grupper som arbeider med en høy kollektiv identitet og jobber for felles mål. Teamet befestes ikke av et bestemt hierarki, men et likestilt arbeid hvor alle bidrar - veldig kort og greit. Problemet i et team er den mulige oppstandelsen av sosial loffing. Vi kjenner alle igjen dette fenomenet ved gruppearbeid, eller grasrotfotballen. Den ene spilleren som leverer en langt mindre innsats i grupper, enn hvis de jobber alene (Jeg snakker om alle spissene og kantspillerne som aldri løp hjem etter ballen). Treneren må gjøre det han kan for tidlig å identifisere dette fenomenet, og løse opp problemet før det får rotfestet seg i teamet. På sikt er dette en risikabel faktor for videre oppløsing av team-følelsen. Videre ble vi i teambuildingprosessen introdusert for de forskjellige stegene en trener (og nygifte par) opplever ved første periodene av oppbyggingsprosessen. 

  • Forming
  • Nyforelskelsen og vennlige, nysgjerrige samarbeid mellom partene
    • Storming
    • Konflikter og uoverensstemmelser, man må være løsningsorientert mellom partene
      • Akseptering
      • Man aksepterer uoverensstemmelsene, partene forstår hverandre og man finner løsningene som passer helheten. 
        • Prestering 
        • Nå flyter prosessene, partene føler et sterkt ansvar og gruppen opptrer sterkt og autonomt kollektivt
          • Slått opp
          • Stadiet som visstnok er uungåelig etter 3 år i sjefsstolen. Man ender prosjektet og tar lærdom av prosessene som har vært. Eventuelt drar en Ferguson og skifter halve stallen på riktig tidspunkt.

Dette ble en lang post, og enda har jeg ikke fått dekket majoriteten av alt vi har vært igjennom første dagen! Send meg gjerne spørsmål, eller legg igjen en kommentar om du har noe å dele, eventuelt har noen spørsmål! Alt som presenteres er ideér, selv om basis fysiologi og psykologi er forskningsmessig bevist, er det alltid mulig å dra teorier til et diskusjonsplan. 



Vi tok kvelden, og avsluttet med å ta en tur ut for en send middag og en diger Super Bock! Dagen kunne ikke bli bedre, magen kriblet av glede av å kunne være her.

Vi var nå i full gang!

 

hits